Samboertall, 1997:

Beskjeden økning i samboere på 1990-tallet

---

De store endringene i samlivsmønsteret ser ut til å ha skjedd fra siste halvdel av 1970-årene og videre utover på 1980-tallet. Det var imidlertid få observasjoner i denne perioden. Årlige tall fra og med 1992 viser ganske beskjedne endringer, men ekteskapet taper fortsatt terreng.

---

Flere mellom 25-34 år lever uten partner
Økningen i andelene som ikke lever i samliv, er spesielt fremtredende for kvinner mellom 25-34 år. Blant kvinner i siste halvdel av 20-årene var det i 1977 bare 14 prosent som verken var gifte eller samboende. I 1988 og 1997 derimot, var tilsvarende andel henholdsvis 23 og 35 prosent. Tilsvarende tall for kvinner i første halvdel av 30-årene er henholdsvis 11,17 og 22 prosent. Oppløste samboerskap og flere skilsmisser er en mulig forklaring til at det til enhver tid er flere enn tidligere som ikke lever i samliv.

Parforhold blant de yngste domineres av samboerforhold. Av kvinner i 20-årene som lever i parforhold, har 65 prosent en samboer og 35 prosent en ektemann. Blant kvinner i 30-årene er det imidlertid vanligere med en ektemann enn med en samboer. 75 prosent er gifte, og 25 prosent er samboende.

Dersom en lever i et parforhold, er samboerskap fortsatt svært uvanlig i eldre år. Av personer 60-79 år er 97 prosent gifte og bare 3 prosent samboere. De som i dag er i pensjonsalder, hadde vanligvis giftet seg lenge før samboerskap var blitt alminnelig utbredt. Av samboere 60 år og eldre er 77 prosent førgifte (fraskilte eller enker/enkemenn).

Utdanning betyr lite
Hva slags utdanning en har, ser ikke ut til å påvirke valget mellom ekteskap og samboerskap i nevneverdig grad. I alderen 35-49 år er samboerandelene så godt som like enten vi ser på personer med lav, middels eller høy utdanning. Heller ikke blant yngre personer (20-34 år) eller middelaldrende og eldre (50-79 år) er det store eller systematiske forskjeller. Personer med høy utdanning har for eksempel den laveste andelen samboere blant de yngste og den høyeste andelen blant middelaldrende og eldre.

En undersøkelse fra 1980 viste et helt motsatt bilde når det gjaldt samboerskap blant eldre. Den gangen var samboerskap i eldre år langt vanligere blant lavt enn blant høyt utdannede personer. Også når det gjelder sosioøkonomisk status er det vanskelig å peke på noen systematiske forskjeller i valget mellom samboerskap og ekteskap.

Om statistikken
Tallene for samboere er hentet fra Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelser. Totalt 7 554 personer i alderen 16-79 år er intervjuet i 1997. Svarprosenten i undersøkelsene var 69,7. Tilsvarende data om samboerforhold er produsert årlig fra og med 1992.

Det er ingen løpende registrering av samtlige samboere, men samboerpar med felles barn er tatt inn i familiestatistikken fra og med 1987.

Utdanning

Lav utdanning er her obligatorisk skolegang, eventuelt med tilleggsutdanning som normalt krever inntil ett år. Høy utdanning er utdanning på universitets- og høyskolenivå av minst tre års varighet. I kategorien middels utdanning kommer all øvrig utdanning.

Figur 4: Samlivsstatus for kvinner 20-44 år. 1977-1997. Prosent

Figur 5: Samboende og gifte, etter alder og i ulike utdanningsgrupper. Kvinner og menn. 1997. Prosent

Tabeller

* Tabell 1: Andel samboende, gifte og ikke i samliv i ulike aldersgrupper. Kvinner. Prosent

* Tabell 2: Andel samboende, gifte og ikke i samliv i ulike aldersgrupper. Menn. Prosent

* Tabell 3: Prosent samboende av alle i samliv (gifte og samboende). Kvinner. 1977-1997

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 7, 1998