Den norske elgbestanden har siden 1972 hatt en nærmest eksplosiv vekst og dermed endret seg fra å være et beskjedent innslag i naturen til en betydelig økonomisk ressurs. I 1957 ble det felt 5 700 dyr og i rekordåret i 1993 nesten 39 000.
36 100 elger ble felt under elgjakta i fjor høst. Det er 2 000 flere felte dyr enn i 1996 og det tredje største antall felte elger noensinne. I Hedmark ble det felt 5 400 elger mot 5000 de to foregående årene.
Økning i de viktigste elgfylkene
I fjor ble det i de viktigste elgfylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark
og Nord-Trøndelag felt til sammen 21600 dyr mot 19 600 dyr i 1996. Dette
er en økning på nær 10 prosent i alle fylkene. Vest-Agder har hatt en nedgang i
avskytingen på 11 prosent, fra 2 700 dyr i 1996 til 2 400 dyr i 1997.
De største elgkommunene i landet i 1997 var Ringerike med 952, Steinkjer med 848, Trysil med 673, Stor-Elvdal med 630 og Drangedal med 495 felte elger. De samme kommunene har også de tre foregående årene hatt størst avskyting av elg.
Fellingsprosenten
Både i 1996 og 1997 var fellingsprosenten på landsbasis 86. Fellingsprosenten
viser til hvor mange dyr som ble felt av antall tillatt felte dyr. Av felte dyr
var 55 prosent hanndyr og 45 prosent hunndyr. En tredjedel av de felte dyrene
var kalver, 28 prosent var ungdyr på halvannet år, og 22 prosent var eldre
hanndyr på to og et halvt år eller eldre.
Om statistikken
Statistikken er en fullstendig telling og bygger på oppgaver fra alle kommunene
hvor elgjakt var tillatt høsten 1997.
Figur 2: Elg felt. 1996 og 1997. 12 fylker med over 1 000 felte dyr
Figur 3: Elgjakt. Hele landet og Hedmark. 1957-1997