Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1983 utarbeidet en kvartalsvis investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten. I denne statistikken inkluderes ikke nye investeringsprosjekter før disse er formelt godkjent av myndighetene. Investeringsstatistikken kan derfor bomme på de realiserte investeringene både fordi det kommer nye prosjekter til, og fordi oljeselskapene feilvurderer investeringskostnadene som påløper for det enkelte felt i det aktuelle året. Med utgangspunkt i den kvartalsvise investeringsstatistikken utarbeides anslag for verdien av investeringene, blant annet ved å lage anslag for nye utbygginger som ikke inkluderes i investeringstellingen. Prisutviklingen for de aktuelle investeringsvarene anslås også. Det er dermed flere forhold som medfører at den anslåtte volumveksten i investeringene kan avvike fra den realiserte veksten.
Statistisk sentralbyrå bommet kraftig på de første anslagene for årsveksten i oljeinvesteringene fra 1996 til 1997. Grunnen ser ut til å være for lave anslag for vedtatte feltutbygginger, leting og felt i drift i de første tellingene for 1997.
SSBs anslag for volumveksten i olje- og gassinvesteringene fra 1996 til 1997, korrigert for ikke-vedtatte investeringer i nye felt, rør og landanlegg, varierte fra -1,1 prosent i mai 1996 til 8,9 og 27 prosent i henholdsvis november 1996 og november i fjor. Dette skyldes hovedsakelig at investeringsanslagene har blitt betydelig oppjustert mellom de ulike tellingene som er utført for 1997, spesielt for feltutbygging, rørtransport og leting. De endelige tallene for 1997 vil ikke foreligge før i slutten av februar i år. I november i fjor viser tellingens tall en årsvekst på 27,7 prosent.
Budsjettjusteringer
Anslaget for investeringer i feltutbygging i 1997 viste en stigning på hele
22,2 milliarder kroner fra tellingens førstegangsanslag i mai 1996 til anslaget
fra november i fjor. I mai 1996 anslo vi at investeringene knyttet til nye,
ikke-vedtatte feltutbygginger ville bli om lag 16 milliarder kroner.
Investeringsanslaget for disse feltene var i tellingen i november i fjor på
16,6 milliarder kroner. Resten av økningen i anslaget for
feltutbyggingsinvesteringer skyldes derfor budsjettjusteringer på 5,6
milliarder kroner i tallene fra operatørene for felt som har vært med i alle
tellingene.
For rørinvesteringer og investeringer i landvirksomhet gjør mange av de samme problemstillinger seg gjeldende som for feltutbyggingsinvesteringer. Forskjellen mellom de antatte rørinvesteringene for fjoråret gitt i mai 1996 justert for nye, ikke-vedtatte prosjekter og tellingstallet fra november 1997, er imidlertid bare på 0,5 milliard. Tilsvarende differanse for landinvesteringene er 0,1 milliard. Foruten for lave anslag for vedtatte feltutbygginger ser det derfor ut til at det har vært undervurderinger av anslagene for leting og felt i drift i de første tellingene som bidrog til at vi bommet kraftig på årsveksten fra 1996 til 1997.
Leteanslagene
For letekonsesjoner er det et generelt mønster at anslagene som gis i året før
investeringsåret stort sett ligger betydelig over det som blir det endelige
tallet. Dette skyldes trolig i stor grad selve budsjettprosessen. Operatørene
og rettighetshaverne behandler i fellesskap operatørens budsjettforslag på
høsten året før investeringene foretas. Vedtatte letebudsjetter vil først ligge
til grunn for anslaget fra februar i investeringsåret, og da nedjusteres
leteanslaget oftest betydelig fra anslaget gitt i november i året før. Også
etter at budsjettene er vedtatt av alle rettighetshaverne i konsesjonsgruppene
kan det bli justeringer for anslåtte leteinvesteringer. Et stramt riggmarked
bidrog til at leteanslagene for 1997 og 1998 ble nedjustert og oppjustert med
henholdsvis 1,4 og 1 milliarder kroner mellom tellingene i august og november i
fjor.
Jevnest anslag for feltinvesteringer
Når investeringsstatistikken brukes som grunnlag for prognoser er det
selvfølgelig interessant å vite i hvilken grad de foreløpige anslagene treffer
de endelige resultatene. En analyse av aggregerte tall for investeringer for
årene 1986-1996 på de ulike tellingstidspunktene, viser at det er størst
relativt avvik mellom anslåtte og realiserte investeringer for
landvirksomheten, leting og rørtransport. Anslagene for feltutbygging og felt i
drift viser en jevnere utvikling og treffer stort sett bed-re. Når man ser
disse årene under ett er det videre en tendens til at det første og andre
anslaget for samlede investeringer underpredikerer det endelige resultatet,
mens de fem neste tellingene gjennomgående overpredikerer.
Gjennomsnittsbetraktningene dekker imidlertid over til dels store svingninger for de enkelte år. Andregangsanslaget for de samlede oljeinvesteringene treffer for eksempel godt når man ser perioden 1986-1996 under ett, med 98 prosent. Dersom man ser på de ulike årene finner man stor variasjon. Andregangsanslaget for samlede oljeinvesteringer for 1986 var for eksempel 25 prosent høyere enn det endelige investeringstallet, mens andregangsanslaget i 1995 lå 18 prosent lavere. Tall for standardavviket viser at anslagene gjennomgående blir mer presise gjennom investeringsåret.
Om statistikken
Den kvartalsvise investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten
inneholder en summering av oljeselskapenes egne anslag for investeringer
tilknyttet olje- og gassvirksomheten. Det første anslaget hentes inn i mai i
året før investeringene foretas, mens de endelige tallene samles inn i
februarundersøkelsen året etter investeringsåret. Investeringsprosjekter som
ikke offisielt er vedtatt igangsatt, kommer ikke med i statistikken før en slik
beslutning foreligger. Investeringsstatistikken kan derfor bomme på de
realiserte investeringene både fordi det kommer nye prosjekter til, og fordi
oljeselskapene feilvurderer investeringskostnadene som påløper det enkelte felt
i det aktuelle året.
Siden SSBs investeringstelling kun inkluderer besluttede investeringer i nye felt, rør og landanlegg, justeres tellingstallene for antatte investeringer i ikke-vedtatte prosjekter når anslagene skal brukes i analyser av konjunkturutviklingen fra et år til et annet. Informasjonen om antatt investeringsomfang per år for hvert prosjekt og om når utbyggingen er antatt å starte, vil ha stor betydning for hvor god justeringen blir. På dette punktet hentes det ikke inn informasjon gjennom spørreundersøkelser i oljeselskapene, men en bruker opplysninger fra ulike tidsskrifter og fra Olje- og energidepartementets Faktahefte for oljevirksomheten.
Investeringsstatistikken skiller mellom investeringskategoriene leting, feltutbygging, felt i drift, landvirksomhet og rørtransport. Landvirksomheten omfatter olje- og gassterminaler og kontorer og baser. Feltutbyggingsinvesteringene utgjorde den klart største posten av de samlede investeringene over perioden fra 1986 til 1996, med hele 59 prosent. Dernest følger felt i drift, leting, landvirksomhet og rørtransport.