Kontantstøttereformen innebærer at familier med 1 år gamle barn, som ikke bruker statsstøttede omsorgsløsninger, vil få kontantstøtte eller omsorgstilskudd fra 1. august i år. Fra 1.januar 1999 skal reformen etter planen også omfatte 2-åringer. Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig laget en analyse av reformens effekter.
Når kontantstøtten innføres vil mange familier kunne øke husholdningsinntektene sine ved å bruke dagmamma i stedet for barnehage. En del personer vil trolig også trekke seg ut av arbeidslivet for å passe egne barn. På denne måten får reformen effekter både for valg av barnetilsyn og arbeidstilbud.
Den endelige utformingen av kontantstøtten er ikke klarlagt, men SSB har lagt til grunn at størrelsen på kontantstøtten tilsvarer satsene for statstilskuddet i barnehagene. I dag er tilskuddet på 36 140 kroner per år for en plass i barnehage som har oppe 41 timer eller mer i uken. Kontantstøtten avkortes hvis familien velger deltids barnehageplass.
300 husholdninger
Ifølge tall fra utgangen av 1994 bruker om lag 25 prosent av husholdningene med
1-årige og 2-årige barn pass i barnehage. SSB sine beregninger omfatter
husholdninger som er med i levekårsundersøkelsen fra 1995, hvor bortimot 300
husholdninger har 1-årige og 2-årige barn. Yrkesaktiviteten er høy både blant
dem som bruker pass hos dagmamma og dem som tar seg av den daglige omsorgen
selv. Det er selvsagt mulig at foreldrene kan ha det daglige tilsynet selv om
begge er yrkesaktive. Ulike former for deltidsarbeid og skiftarbeid gjør dette
mulig.
Det lave antall observasjoner og frafall i levekårsundersøkelsen gjør imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til de tallene som presenteres. Ved utgangen av 1994 var barnehagedekningen blant 1-åringer og 2-åringer 28,6 prosent, mens den ved utgangen av 1996 var økt til 33,8 prosent.
Ulike avveininger
Det er rimelig å anta at foreldre med ett eller flere barn i alderen 1-2 år i
barnehage tar sine bestemmelser om barnepass og arbeidstilbud ut fra en
avveining mellom inntekt, fritid og kvalitet på barneomsorgen. Kontantstøtten
vil sannsynligvis påvirke både foreldrenes valg av barnetilsyn og deres valg av
arbeidstilbud. Valg av barnetilsyn blir påvirket fordi prisene på de ulike
typer barnetilsyn blir endret ved kontantstøttereformen. Kontantstøtten kommer
bare til gode dem som velger ikke å ha barna i barnehage. Det blir derfor
dyrere å bruke barnehage i forhold til å bruke pass hos dagmamma, eller å
passe barna selv.
Yrkesaktivitet
En av grunnene til at arbeidstilbudet sannsynligvis reduseres, er at
kontantstøtten representerer en arbeidsfri inntekt for dem som ikke benytter
seg av heltidstilsyn i barnehager. Empiriske arbeidstilbudsstudier viser at
familiene i gjennomsnitt bruker noe av en inntektsøkning til å redusere
arbeidstiden, det vil si de kjøper seg mer fritid. En kan derfor regne med at
foreldre som ikke er brukere av barnehagetjenesten vil redusere
yrkesaktiviteten noe etter reformen.
For foreldre som er brukere av barnehagetjenesten innebærer den siste timen i arbeid et tap av kontantstøtte. Avkastningen av den siste timen i arbeid blir nå: Timelønn med fratrekk for marginalskatt, utgifter til barnepass per time og tap av kontantstøtte per tilsynstime. Et forenklet eksempel kan illustrere dette: En mor arbeidet før reformen i 30 timer og med tilsyn for ett barn i barnehage det tilsvarende antall timer. Etter reformen har avkastningen av den siste timen i arbeid blitt redusert med 10 kroner, som er det gjennomsnittlige tapet av kontantstøtte når en bruker tilsyn 21-30 timer i barnehage. Hennes totale inntekt har likevel økt etter reformen siden arbeidsinntekten er som før reformen og hun mottar 16 010 kroner i kontantstøtte fordi hun ikke benytter fulltidsplass i barnehagen (differansen mellom 36 140 og 20 130 kroner).
Kvaliteten på tilsynet
Det er imidlertid flere forhold som vil ha betydning for størrelsen på disse
effektene. Ett av disse er hensynet til kvaliteten på barnetilsynet. Ettersom
det blir stilt større krav til fysiske omgivelser og personalets faglige
kvalifikasjon i barnehager enn hva som er tilfelle for dagmammaer og lignende
ordninger, er sannsynligvis kvaliteten på barnepasset i dagmammamarkedet mer
usikker enn hva den er i barnehagemarkedet. Når det gjelder
arbeidstilbudseffektene er det viktig å framheve at personer som har barn i
barnehage gjennomgående har høyere utdannelse enn andre foreldre. Det kan være
grunn til å tro at høyere utdannelse er et signal om sterkere tilknytning til
yrkeslivet der ønske om utnyttelse av utdannelsen er viktig for
arbeidstilbudsbeslutningen. Graden av fleksibilitet i arbeidsmarkedet er også
et moment som vil påvirke hvor stor effekten av kontantstøttereformen blir.
Økt husholdningsinntekt
Samtlige husholdninger som er med i SSBs beregninger (274 observasjoner) får
økt gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt og utgifter til
barnetilsyn, som følge av at tilsyn i barnehager blir erstattet av pass hos
dagmammaer. Gjennomsnittsprisen hos dagmamma er 5-10 prosent høyere enn i
barnehage, men dette blir mer enn kompensert av kontantstøtten.
Husholdningsinntektene endrer seg også hvis foreldrene velger å erstatte tilsyn
i barnehage med eget pass. Det er forutsatt at det er den av foreldrene med
lavest arbeidsinntekt som trekker seg ut av yrkeslivet. Mange av dem som tjener
på en slik tilpasning er husholdninger der en av foreldrene allerede er
hjemmeværende. Det må også understrekes at det er stor usikkerhet forbundet med
disse tallene, som skyldes det lave antallet observasjoner.Gjennomsnittlige
husholdningsinntekter før og etter kontantstøttereformen ved ulike former for
barnetilsyn. Husholdninger med ett eller flere barn i alderen 1-2 år (274
observasjoner)
Om statistikken
Datamaterialet som ligger til grunn for SSBs beregninger er hentet fra
Levekårsundersøkelsen 1995 og skattemodellen LOTTE. I dette materialet har om
lag 300 av husholdningene 1-årige eller 2-årige barn. Siden datagrunnlaget er
fra 1994, brukes også tilskuddssatsene fra samme årstall.