Forbruket av elektrisitet var i fjor 103,3 TWh, og utgjorde omtrent 48 prosent av det totale energiforbruket. Dette er en økning på 0,4 prosent fra året før. Forbruket steg særlig mye innen kraftintensiv industri og treforedling, hvor oppgangen var henholdsvis 2 og 6 prosent. Dette har sammenheng med høy produksjons-vekst i disse sektorene og lavere priser på elektrisitet. Spotprisen på tilfeldig kraft var i fjor på 13,6 øre/kWh i gjennomsnitt, mot 25,2 øre/kWh året før. Olje ble dermed erstattet med elektrisitet i elektrokjelene. Den lave spotprisen bidrog også til at mange energiverk satte ned prisene på kontraktskraft. I fjor sommer var totalprisen på elektrisitet for husholdninger rundt 52 øre/kWh og 13 prosent lavere enn ved begynnelsen av året.
Innenlands sluttforbruk av energi utgjorde i fjor 776 petajoule (PJ). Dette er en økning på 0,6 prosent fra året før. Forbruket steg mest innen industri og transport. Innen husholdninger og tjenesteytende sektorer ble forbruket derimot redusert med nesten 3 prosent fra året før, viser foreløpige tall. Forbruket av elektrisitet, jetparafin og gass økte mest, mens bruk av fyringsoljer ble kraftig redusert.
Forbruket av oljeprodukter gikk i fjor ned innen alle hovednæringer utenom transport. Dette skyldtes trolig økte priser på oljeprodukter samt mildt vær og lavere kraftpriser. Sluttbrukerprisen på lett fyringsolje var i gjennomsnitt 52,8 øre/kWh målt som nyttiggjort energi, en økning på 9 prosent fra året før. Innen husholdninger og tjenesteytende sektorer var det i fjor en viss nedgang i bruk av både elektrisitet og petroleumsprodukter. Dette må sees i sammenheng med at det var mildere enn normalt i fjor og en rekordvarm sommer, mens det var kaldere enn normalt i 1996.
Økende bruk av elektrisitet og naturgass
Sluttforbruket av energi har steget med rundt 1 prosent årlig i gjennomsnitt de
siste ti årene. Bruk av elektrisitet har økt med rundt 1,3 prosent årlig i
denne perioden, og har hatt en økende betydning for energiforsyningen.
Elektrisitetsforbruket utgjør knapt 50 prosent av det totale energiforbruket i
Norge, mens petroleums-produkter står for vel en tredjedel. Forbruket av ved,
avlut, avfall, fjernvarme og vindkraft utgjør fortsatt en liten del av det
totale forbruket. I fjor stod dette for om lag 7 prosent av den totale
energibruken. Naturgass har fått en stadig større betydning som energikilde
innen kraftintensiv industri.
Økt produksjon
Det ble totalt produsert 9 088 PJ primær energi i fjor, noe som er 3,4 prosent
mer enn året før. Økningen skyldtes særlig at det var stor oppgang i
produksjonen av naturgass og petroleumsprodukter. Produksjon av naturgass var i
fjor om lag 46,7 milliarder standard kubikkmeter (Sm3), opp 14
prosent fra året før. Over 90 prosent av gassen ble eksportert til en total
verdi av 24,5 milliarder kroner. Det var også en kraftig økning i produksjonen
av kondensat (råbensin) og tungolje, med en økning på henholdsvis 40 og 8
prosent fra året før. Produksjonen av kull nådde i fjor sitt høyeste nivå siden
1986, og var på 415 000 tonn. Dette skyldtes gjenåpning av Svea-gruven på
Svalbard. Produksjonen av elektrisitet steg med knapt 7 prosent fra året før.
Til tross for den økte produksjonen hadde vi et importoverskudd av kraft på 3,8
TWh, tilsvarende 3,7 prosent av det innenlandske kraftforbruket.
Om statistikken
Energibalansen følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter
internasjonale prinsipper. All energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes
nasjonalitet, er inkludert. Energibruk til transportformål er skilt ut av det
øvrige forbruket og plassert under transport. Energivarer brukt som råstoff,
for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjon, er skilt ut fra
innenlandsk sluttforbruk og plassert under råstoff. For mer informasjon, se
Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1996.
Figur 11: Forbruk av ulike energikilder. 1976-1997. Petajoule