Naturressurser og miljø 1998:

Uheldig miljøutvikling

---

De siste årene har det vært en betydelig vekst i blant annet energiforbruket, utslipp til luft og i mengden husholdningsavfall. Dette framgår av årets utgave av Naturressurser og miljø, som publiseres i slutten av april. Boken dokumenterer miljøutviklingen på en rekke sentrale områder.

---

En faktor som har bidratt til denne utviklingen er den økonomiske høykonjunkturen de siste årene. Samlet privat og offentlig konsum økte med nærmere 3 prosent i 1997, mens investeringene i fast kapital økte med 15 prosent fra året før. Investeringene i oljesektoren økte spesielt mye, med hele 27 prosent, og det er derfor ventet en økning i oljeproduksjonen framover. Norge var i 1997 verdens sjuende største oljeprodusent og niende største gassprodusent.

Økt utvinning og forbruk av energi
Både utvinning og forbruk av energi økte i 1997. Samlet uttak av energivarer økte med 3,4 prosent fra året før, mens forbruket utenom energisektorene økte med 1,3 prosent. Begge disse vekstratene var lavere i 1997 enn i de forutgående årene. I 1997 var samlet uttak av energivarer 8,8 ganger høyere enn samlet forbruk.

Samtidig som energiforbruket har økt, har også fossile energivarer sin andel av samlet energivareforbruk økt (inkludert energivarer brukt som råstoff). Fossile energivarer utgjorde 50 prosent av samlet forbruk i 1997, mot 47 prosent i 1990. Den viktigste årsaken til denne økte andelen er økning i oljeforbruk til transport (bensin, diesel og annet) og gass og kull brukt som råstoff i metallindustri og petrokjemisk industri. Også elforbruket har økt, og Norge var i 1997, som i 1996, ikke selvforsynt med elektrisk kraft. Nettoimporten var på 3,8 TWh, eller 3,6 prosent av forbruket. Dette betyr at dersom vi i Norge erstatter for eksempel oljefyring med elektrisitet på kort sikt, vil dette uten ny utbygging, som er ulønnsom til dagens priser, måtte baseres på import.

Utviklingen de siste årene med økt energiforbruk og med noe økt andel av forbruket fra fossile energivarer, indikerer en lite miljøvennlig utvikling sett i forhold til våre nasjonale miljømål. Blant annet har de norske utslippene av CO2 økt med nesten 17 prosent siden 1990. I tillegg kommer utslipp fra produksjonen av importert elektrisitet produsert på fossile kilder (kull og olje).

Anslagsvis 27 prosent av energiforbruket er knyttet til transport, og denne andelen har økt noe i de siste årene. Dette henger sammen med økning både i person- og godstransport. Hver nordmann reiste i gjennomsnitt 36 kilometer hver dag i 1996, mot 34 kilometer i 1990 og bare 4,6 kilometer i 1946. Det er reisene med bil og fly som har økt, mens for eksempel reiselengde per person med tog og båt ikke har økt de siste 50 årene.

Mer husholdningsavfall, mindre industriavfall
Mengden husholdningsavfall har hatt en betydelig økning på 1990-tallet. I 1992 produserte hver nordmann 253 kilo husholdningsavfall per år, mens dette hadde steget til 293 kilo i 1996. Prognoser basert på forutsetningene i langtidsprogrammet 1998-2001 og ingen endring i dagens avfallspolitikk tilsier en vekst i avfallsmengdene på 1,8 prosent per år. Slår dette til, vil hver nordmann i år 2010 produsere 380 kilo husholdningsavfall.

En stadig større andel av husholdningsavfallet går til energi- eller materialgjenvinning, men dette er ikke nok til at deponert mengde har blitt redusert.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelser av industriavfall i Norge i 1993 og 1996. Disse konkluderer med at de totale mengdene er redusert fra 1993 til 1996, først og fremst på grunn av endrede produksjonsprosesser. Bedriftene behandlet mindre av avfallet selv, slik at mengden avfall levert til eksterne avfallsanlegg økte.

Materialgjenvinning fører i mange tilfeller til økt transport og økte utslipp i forbindelse med behandling av avfallet. Nye analyser tyder på at miljøkostnadene knyttet til materialgjenvinning kan være betydelige. Økonomiske virkemidler som er rettet mot generering av avfall, altså at det skal koste å produsere avfallet, er det beste tiltaket for å redusere de totale kostnadene knyttet til avfallet. Kommunenes avfallshåndtering kostet hver nordmann i snitt 452 kroner i 1995.

Nordsjøfylkene renser mest
I 1996 ble i gjennomsnitt 72 prosent av fosforet som nådde renseanleggene fjernet. For nordsjøfylkene fra Vest-Agder og østover, hvor rensekravene er større, var renseandelen 91 prosent, mens andelen i resten av landet var 37 prosent.

Den kommunale rensingen av avløpsvann kostet 740 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det er investert vesentlig mer i renseanleggene som ligger i området mellom svenskegrensa og Lindesnes enn i resten av landet, både på grunn av dårligere resipientforhold og fordi dette området inngikk i de såkalte nordsjøavtalene om reduksjon av utslipp til Nordsjøen. Avløpsrensingen er derfor bedre i dette området enn i resten av landet.

Jord, skog, fiske og fangst
Ny sammenstilling av arealstatistikken viser at om lag 860 kvadratkilometer dyrket og dyrkbar jord er nedbygd siden 1949. Dette tilsvarer om lag 4,4 prosent av landets jordressurser, det vil si areal som er egnet til jordbruksproduksjon. Av de 860 kvadratkilometrene var 480 dyrket jord.

Skogvolumet øker stadig og i 1996 ble om lag 48 prosent av tilveksten avvirket. Dette er den laveste utnyttingsgraden i moderne tid. Det betyr at økningen i skogvolumet binder like mye CO2 fra atmosfæren som 40 prosent av Norges menneskeskapte CO2-utslipp. Siden 1984 har skogvolumet økt nesten 30 prosent.

I 1997 var fangstene i norske fiskerier 3 millioner tonn med en førstehåndsverdi på 9 milliarder kroner. Fangstkvantumet er det høyeste siden 1977. Spesielt har utviklingen i bestanden av norsk vårgytende sild vært gunstig, og den er nå anslått til å være i samme størrelsesorden som den var på slutten av 1950-tallet med 9 millioner tonn. Oppdrettsnæringen satte i 1997 nok en gang ny produksjonsrekord, med 315 000 tonn. Eksportverdien av fisk i 1997 var også rekordstor, med 24,7 milliarder kroner, hvorav oppdrettslaks utgjorde 7,6 milliarder kroner.

Økonomi og miljø
SSB har i samarbeid med EUs statistikkbyrå EUROSTAT utviklet en ny metode for å analysere sammenhengen mellom verdiskaping og miljøpåvirkning i de ulike næringssektorene. De første analysene viser at transportsektoren og olje- og gassutvinning har hatt en gunstig utvikling i utslipp av klimagasser per enhet verdiskaping.

Andre analyser i Naturressurser og miljø viser blant annet at frivillige avtaler mellom miljømyndighetene og industrien i visse situasjoner, kan virke bedre enn avgifter når det gjel-der å redusere utslipp. Analyser viser også at stivheter i arbeidsmarkedet kan ha store konsekvenser for effektene av "grønne skatter".

Flere av artiklene i boka er kort omtalt i tidligere utgaver av Ukens statistikk.

Figur 8: Forbruk ¹ av energivarer i Norge. 1990-1997. PJ

Figur 9: Husholdningsavfall til materialgjenvinning. 1992-1996. 1 000 tonn

Figur 10: Rensing av avløpsvann. Andel av fosforet som blir fjernet ved renseanleggene. 1994-1996. Prosent

Figur 11: Akkumulert nedbygging av dyrket og dyrkbar ¹ jord siden 1949. Kvadratkilometer

Kilde

Ukens statistikk nr. 14, 1998