Avfallsregnskap for glass, 1996:

Over 120 000 tonn glassavfall

---

I 1996 oppstod det 121 420 tonn glassavfall i Norge. Mesteparten av dette er emballasje- og bygningsglass. Omkring 60 prosent av emballasjeglasset materialgjenvinnes, mens bare 2 prosent av bygningsglasset ble utnyttet ved materialgjenvinning.

---

Ifølge beregningene er det emballasje som utgjør den viktigste produktgruppen av glassavfall, med 55 000 tonn eller 45 prosent av totalmengden. Bygningsglass er den andre viktige produktgruppen, med 43 000 tonn eller 35 prosent av alt glassavfall. Øvrige produkter utgjør til sammen 23 400 tonn, eller nesten 20 prosent av totalmengden.

Mest glassavfall fra husholdninger og bygg og anlegg
Hvis en ser på hvilken sektor i samfunnet som er opphav til glassavfallet, er det husholdningene og bygge- og anleggsnæringen som er viktigst. Hver for seg genererer de omkring 44 000 tonn, eller 36 prosent av totalmengden.

Husholdningenes glassavfall er for en stor del emballasje (75 prosent), mens bygge- og anleggsnæringen i all hovedsak genererer bygningsglass (97 prosent). Til dette må det bemerkes at alt avfall av bygningsglass er ført under bygge- og anleggsnæringen. Noe av dette skulle vært ført under husholdninger eller andre næringer, men foreløpig er det ikke utviklet metoder for å gjøre en slik oppsplitting.

Beregningene viser at industrien er opphav til drøyt 14 000 tonn glassavfall. Tallet er imidlertid usikkert ettersom ulike statistikkilder er motstridende om dette. Mesteparten av industriens glassavfall (90 prosent) er utrangerte flasker fra bryggeriene. Tjenesteytende næringer genererer nesten 17 000 tonn glassavfall, eller 14 prosent av totalmengden. Mengden består av flere ulike produkttyper uten at noen skiller seg spesielt ut.

To typer avfallsbehandling
Avfall og behandling av avfall har miljøkonsekvenser. Glassavfall og avfallsbehandling av dette utgjør imidlertid et forholdsvis lite miljøproblem ettersom det nesten ikke gir noen utslipp ved behandling. Glassmengden er dessuten liten i forhold til andre materialer. Utslipp og kostnader i forbindelse med framstilling og transport har likevel vært brukt som argument for å satse på materialgjenvinning av glassavfall, alternativt la det være. I praksis er det kun to måter å behandle glassavfall på: materialgjenvinning eller deponering. Noe glassavfall går i avfallsforbrenningsanleggene, men ettersom glass ikke er brennbart blir det liggende igjen i asken som senere blir deponert.

Størst gjenvinning av emballasjeglass
I alt blir omkring 28 prosent av glassavfallet som oppstår i Norge materialgjenvunnet. Dette tilsvarer nesten 34 000 tonn, og består nesten utelukkende av emballasjeglass. Gjenvinningsandelen for emballasjeglass er beregnet til 60 prosent, mens kun 2 prosent av bygningsglasset ble materialgjenvunnet. For de øvrige produkttypene er det ubetydelige mengder som materialgjenvinnes. Splittet på sektor er det husholdninger og industrien som har høyest gjenvin-ningsprosent, med omkring 65 prosent for emballasjeglass.

Tabeller