[Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 17, 1998

Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, 1997:

12 000 personer fikk norsk statsborgerskap


Vel 12 000 personer fikk norsk statsborgerskap i 1997. Dette er om lag samme nivå som for årene 1995 og 1996. Flest statsborgerskap ble gitt til pakistanere og vietnamesere.
Drøyt halvparten av de norske statsborgerskapene i fjor ble gitt til personer med tidligere asiatisk statsborgerskap. Dette er en nedgang fra 1996, da tilsvarende andel var nærmere 60 prosent. Vel 20 prosent ble innvilget til europeiske statsborgere.

Mange bosatt i Oslo
Vel 40 prosent, eller 5 100, av dem som ble innvilget norsk statsborgerskap er bosatt i Oslo, noe som henger sammen med at det bor flest utlendinger der. Utenlandske statsborgere utgjør nesten 10 prosent av befolkningen i Oslo. Etter Oslo fulgte Akershus og Rogaland med henholdsvis 1 150 og 800 overganger til norsk statsborgerskap i fjor.

De største enkeltgruppene som fikk norsk statsborgerskap var pakistanere og vietnamesere, med henholdsvis 1 600 og 1 300 overganger. Deretter fulgte iranere, srilankere og tyrkere med rundt 840 hver.

Den store tildelingen av norske statsborgerskap de tre siste årene kommer som følge av stor innflytting av utenlandske statsborgere i siste halvdel av 1980-tallet. At langtidsboende innvandrere nå ønsker å bli norske statsborgere teller også med.

100 000 nye statsborgere i løpet av 20 år
I 1977 ble 2 200 personer innvilget norsk statsborgerskap. I løpet av de 20 siste årene er vel 100 000 utlendinger blitt norske statsborgere.

Nesten alle med tidligere sørkoreansk, brasiliansk og colombiansk statsborgerskap var under 18 år. De fleste av disse er trolig barn som er adoptert av norske foreldre.

Flere detaljerte tabeller om overgang til norsk statsborgerskap vil bli publisert i Aktuelle befolkningstall som ventes å foreligge i mai/juni.

Regler for norsk statsborgerskap
Hovedregelen er at en kan bli norsk statsborger når en har bodd i landet sammenhengende de sju siste år.

De viktigste unntakene fra hovedregelen er følgende:

- Personer gift med norsk borger kan i praksis få norsk statsborger skap etter fire år botid.

- Nordiske borgere kan få norsk statsborgerskap etter bare to år.

- Hvis en har vært norsk statsborger tidligere, er botidskravet ett til to år.

- For barn under tolv år er det som oftest ikke noe krav om botid.

- Personer som har oppholdstillatelse i Norge som studenter, kan ikke bli norske statsborgere.

Det er spesialregler for tildeling av norsk statsborgerskap til sjøfolk med utenlandsk statsborgerskap.

Barn får normalt sin mors statsborgerskap ved fødselen. Når foreldrene er gift, blir barnet norsk statsborger hvis en av foreldrene er det.

Normalt må den som blir norsk statsborger oppgi sitt gamle statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå har ikke opplysninger om dobbelt statsborgerskap i statistikken.

En person som er fast bosatt i Norge, kan ikke løses fra sitt norske statsborgerskap.

[Figur 1]

Figur 1: Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap. 1977-1997



Tabeller

  • Tabell 1. Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter kjønn, alder og tidligere statsborgerskap. 1997

    Ny statistikk

    Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, 1997.
    Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk, Aktuelle befolkningstall og i Norges offisielle statistikk (NOS) Befolkningsstatistikk Hefte III. Mer informasjon og e-post: kirsten.enger.dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96, eller kare.reidar.hoiby@ssb.no, tlf. 62 88 52 97.

    Tabellregister

    Ukens statistikk nr. 17, 1998