Elektrisitetsstatistikk, 1996. Endelige tall:

Næringslivet reduserte forbruket mest under kraftkrisen

---

Selv om året 1996 var svært kaldt gikk forbruket av kraft ned hos sluttbrukerne med litt under 1 prosent. Totalt ble forbruket i industrien redusert med om lag 2 prosent. Det var hovedsakelig uprioritert kraft (selges til kunder som kan benytte annen brensel) som sank mest. Kraftproduksjonen sank med om lag 15 prosent i tørråret 1996 sammenlignet med året før.

---

Samlet bruttoproduksjon av kraft var i 1996 104 712 GWh (1 million kilowattimer), mot 123 011 GWh året før. I løpet av 1996 ble det nettoimportert 8975 GWh (import minus eksport). Samlet var nettoforbruket av kraft 104 147 GWh, mot 104964 GWh året før. Husholdningene hadde en oppgang i kraftforbruket på 639 GWh, som utgjorde om lag 1,9 prosent. Totalt brukte husholdningene 34 638 GWh i 1996.

Kraftig økning i elprisen
Om vi ser bort fra kraftintensiv industri og treforedling, steg kraftprisen til forbrukerne fra 17,1 øre per kilowattime (eksklusive offentlige avgifter) i 1995 til 18,8 øre per kilowattime i 1996. Dette var en økning på om lag 10 prosent. Imidlertid steg spotprisen på elektrisk kraft i den samme perioden med over 120 prosent. Prisutslagene i elspotmarkedet som følge av kraftknappheten ble dermed ikke fullt ut reflektert i kraftprisene til sluttbrukerne.

Kraftprisen til husholdninger og jordbruk steg med om lag 12 prosent, fra 17,6 øre per kilowattime i 1995 til 19,7 øre per kilowattime i 1996. Den samlete prisen på kraft og nettleie til husholdninger og jordbruk steg med 6 prosent i 1996 sammenlignet med året før. Også prisene til kraftintensiv industri og treforedling steg i løpet av 1996. Samlet økte disse med om lag 13,5 prosent.

Prisene på de organiserte kontraktene omsatt på kraftbørsen trakk prisene på engrosmarkedet oppover. Prisene i bilaterale kontrakter steg med omtrent 11 prosent, med sterkest prisoppgang i de kortsiktige kontraktene.

Gjennomsnittsprisen for import av kraft fra våre naboland var om lag 25 øre per kilowattime. Dette er rundt det dobbelte av hva gjennomsnittlig importpris har vært de siste 20 årene. For eksport av kraft var gjennomsnittsprisen om lag 19,75 øre per kilowattime, som også er vesentlig mer enn hva denne prisen har vært i tidligere år.

Prisøkningen gikk med til å dekke økte utgifter til kraftimport
Kraftforsyningen samlet tjente ikke ekstra på de høye kraftprisene høsten 1996. Mesteparten av inntektene fra prisøkningen gikk derimot med til å dekke økte utgifter til kraftimport fra våre naboland. Endelige tall viser at totalrentabiliteten for kraftforsyningen i 1996 var 7,2 prosent. Dette er 0,1 prosent lavere enn det foreløpige tall viste ved publiseringen i september i fjor.

Totalt oppnådde kraftsektoren et overskudd på 14,6 milliarder kroner i 1996. Dette var en resultatforbedring på 8,8 milliarder kroner fra året før. Mesteparten av økningen skyldtes ekstraordinære poster, som økte med 9 milliarder kroner, hvor storparten var inntekter ved salg av anlegg. Resultat etter skatt og før ekstraordinære poster var på 5,1 milliarder kroner i 1996, mot 5,6 milliarder året før.

Det var 204 kraftproduserende verk i 1996. Disse verkene hadde en gjennomsnittlig enhetskostnad (driftskostnader delt på produksjon i alt) på 11,5 øre per kilowattime i virksomhetsområdet for kraftproduksjon. Totalt var driftsresultatet for virksomhetsområdet kraftproduksjon 6 milliarder kroner i 1996, det samme som året før. I virksomhetsområdet kraftomsetning sank driftsresultatet fra 2,4 milliarder kroner i 1995 til 1 milliard i 1996. I 1996 var det 313 energiverk som solgte kraft i sluttbruker- eller engrosmarkedet.

Kraftprodusentene høstet ingen grunnrente i 1996
Grunnrenten er forskjellen mellom driftsresultat og den avkastning (7 prosent) som er vedtatt i forbindelse med kraftverksbeskatningen som trådte i kraft 1. januar 1997. Totalkapitalen nedlagt i kraftproduksjonen var i 1995 86,3 milliarder kroner. Dette gav en beregnet avkastning på 6 milliarder kroner når satsen på 7 prosent var lagt til, eller gjennomsnittlig rundt 5,8 øre per produserte kilowattime. Grunnrenten i hele kraftsektoren utgjorde minus 88 millioner kroner. Dette betyr at kraftprodusentene ikke høstet merverdi i 1996 som følge av at vannkraft er en begrenset naturressurs. I 1995 var denne merverdien på 107 millioner kroner.

Den bokførte totalkapitalen i kraftsektoren var på 176 milliarder kroner, som er 18 milliarder mer enn i 1995. Dette skyldes flere forhold. Verdiene i kraftsektoren er blant annet blitt oppjustert i balanseregnskapene i forbindelse med overgang til nye selskapsformer, omorganisering og salg av kraftselskaper og anlegg.

Samlet var det 19 331 personer som jobbet innen kraftforsyningen. Dermed sank sysselsettingen i kraftsektoren med 0,6 prosent i forhold til året før. Innenfor virksomhetsområdet omsetning sank sysselsettingen med 8,1 prosent. Innenfor produksjon derimot økte sysselsettingen med 5,8 prosent, mens distribusjon hadde en sysselsettingsreduksjon på 2,9 prosent.

Tabeller