[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 20, 1998

Befolkningsstatistikk. Folkemengde, etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 1998:

Flere småbarn og middelaldrende


I løpet av de siste ti årene har det skjedd store endringer i befolkningens alderssammensetning. Vi har fått en opphopning av 30-åringer, noe som har medført en midlertidig småbarnsbølge. Samtidig har det blitt en topp med 50-åringer.
1. januar 1998 hadde Norge 4417600 bosatte innbyggere. I løpet av 1997 økte folketallet med 24 900. Siden 1988 har innbyggertallet økt med 219 000. Denne økningen på 5 prosent er langt fra jevnt fordelt på de enkelte aldersgruppene, og aldersprofilen har betydelige regionale forskjeller. Topper og bunner fra alderssammensetningen i 1988 har forplantet seg i bølger som vi finner igjen ti år senere. Samtidig har det vært påfyll av nye borgere både gjennom fødsler og nettoinnflytting til landet, mens dødsfall gradvis tømmer de eldste årgangene.

Toppen med 18-19-åringer fra 1988 har gjennom påfyll av innvandrere vokst til en enda høyere topp som nærmer seg de 30 i dag. Denne opphopningen av mennesker i sin mest aktive alder drar igjen med seg en bølge av små barn bak dagens beskjedne ungdomskull. Men antallet potensielle foreldre vil heretter synke år for år, noe som vil gi færre fødsler i årene som kommer. Den markerte toppen bestående av 40-åringer i 1988 har blitt ti år eldre. Årskullene på rundt 50 begynner imidlertid å minke i størrelse: Antall levde år gir på dette stadium synlige utslag i økt dødelighet. Bølgetoppen, som kulminerte i aldersklassen på 67 år for ti år siden, har nå lagt seg og blitt til en utflating i intervallet mellom 60 og 77 år.

Mange barn i Rogaland og Agderfylkene
Store endringer i befolkningens alderssammensetning får konsekvenser for et samfunn, etter som ulike aldersklasser har ulike behov. Aldersfordelingen i befolkningen er imidlertid langt fra lik over hele landet. Et belte gjennom Rogaland, Vest- og Aust-Agder skiller seg ut som det største sammenhengende området med høy andel barn. I den andre enden av skalaen har Hedmark og Oppland den største ansamlingen av kommuner med lav barneandel. Sør for Dovre er det kun innlandskommuner som ligger i gruppen med lavest andel barn, mens innlandskommunene i Finnmark er i gruppen med høyest andel barn.

Flere ugifte og skilte
Stadig færre av landets innbyggere lever sammen i ekteskap. År for år øker andelen ugifte og skilte. Denne tendensen gjelder også i forhold til partnerskap. 1. januar 1998 var det 30 skilte partnere, mot seks ett år tidligere.

[Figur 3]

Figur 3: Folkemengde, etter alder, kjønn og sivilstand. 1. januar 1998


[Figur 4]

Figur 4: Folkemengde, etter alder. 1. januar. 1988 og 1998



Tabeller

  • Tabell 01. Kommunene med høyest og lavest andel barn (0-17 år). 1. januar 1998
  • Tabell 02. Folketallsendring, etter aldersklasser. 1. januar 1988 til 1. januar 1998
  • Tabell 1. Folkemengde, etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 1998
  • Tabell 2. Folkemengde, etter alder. Absolutte tall og prosent. Fylke. 1. januar 1998

    Ny statistikk

    Befolkningsstatistikk. Folkemengde, etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 1998.
    Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk samt i Aktuelle befolkningstall og i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon og e-post: even.hoydahl@ssb.no, tlf. 62 88 51 48, eller kare.reidar.hoiby@ssb.no, tlf. 62 88 52 97.

    Tabellregister

    Ukens statistikk nr. 20, 1998 [an error occurred while processing this directive]