[an error occurred while processing this directive]
De resterende 852 millioner kronene av folketrygdens inntekter kom fra medlemsavgiften til folketrygden. Økningen var på 6,7 prosent.
Folketrygdens inntekter økte med over 2,6 milliarder kroner i fra januar til april i år. Av dette beløpet kom hele 1,8 milliarder fra arbeidsgiveravgiften. Dette tilsvarer en økning på 10,2 prosent. Vekst i sysselsettingen og høyere lønninger bidrar til økningen.
Liten økning i skatteinngangen
Skatteinngangen fra januar til april 1998 var på 96 milliarder kroner. Det er
en liten økning på 0,5 milliard i forhold til samme periode i fjor. Den lave
veksten kommer av en nedgang i oljeskattene på over 6 milliarder kroner.
Kommunenes skatteinntekter har i samme periode økt med nesten 600 millioner
kroner.
Skatteinngangen fordelt på fylker eksklusiv oljeskattene har hittil i år økt med 6,7 milliarder kroner eller 8,8 prosent i forhold til 1997. Veks-ten har vært gjennomgående høy i hele landet. Akershus har hatt den største veksten med 11,6 prosent etterfulgt av Oslo med 10,7 prosent. Det er Nord-Trøndelag og Finnmark som har hatt den laveste veksten med henholdsvis 4,8 og 4,5 prosent.
Oljeskattene
Skatteinngangen fra oljesektoren er blitt redusert med 6,2 milliarder kroner,
en reduksjon på 32,8 prosent. Hovedårsaken til dette er reduserte oljepriser.
Kommuneforvaltningen
Primærkommunene har hittil i år hatt skatteinntekter på 18,7 milliarder kroner.
Det er en vekst på 3,2 prosent eller nær 600 millioner kroner. Dette til tross
for at skatt-øren for alminnelig inntekt fra forskuddspliktige skatteytere er
blitt redusert med 0,75 prosentpoeng fra 1997 til 1998. Skattøren i 1998 er på
10,75 prosent for kommuner utenom Oslo. For Oslo er satsen i 1998 på 17
prosent, en reduksjon på 1,25 prosentpoeng. Skattøren på alminnelig inntekt fra
etterskuddspliktige er også endret. Nye satser for inntektsåret 1997 er 4,25
prosent for kommunene og 6,75 prosent for
Oslo, en reduksjon for begge på
0,5 prosentpoeng.
Skattøren til fylkeskommunene fra forskuddspliktige skatteytere har blitt redusert med 0,5 prosentpoeng til 6,25 prosent. Fylkeskommunene har på tross av reduksjonen i skattøren hatt en skattevekst på 3,7 prosent i forhold til samme periode i fjor.
Totalt sett har kommuneforvaltningen hatt en skattevekst på 3,4 prosent. Det kan her nevnes at Finansdepartementet i nasjonalbudsjettet for 1998 hadde et anslag på at skatteveksten i kommuneforvaltningen skulle øke nominelt med 0,8 prosent. Dette anslaget har Finansdepartementet oppjustert til 2,7 prosent i revidert nasjonalbudsjett.
Fellesskatt til staten
Det følger av endringene i skattøren for kommuneforvaltningen at
maksimalskattøren for fellesskatten er økt til 11 prosent for forskuddspliktige
skatteytere i 1998, og til 21,25 prosent for etterskuddspliktige skatteytere
for inntektsåret 1997. Dette bidrar til at fellesskatten til staten har fått
økt sine inntekter med 17,5 prosent, eller 3,1 milliarder kroner.
Om statistikken
Kommunene opptrer som felles skatteinnkrever på vegne av alle
skattekreditorene, det vil si kommuner, fylkeskommuner, stat og folketrygden.
Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike
skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og
pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt
såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte
ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke
merverdiavgift og særskatter og -avgifter.
Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken. Særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.
Ukens statistikk nr. 21, 1998 [an error occurred while processing this directive]