Befolkningsstatistikk. Fødte, 1997:

Rekordmange flerfødsler

---

I 1997 var det 960 flerfødsler, noe som tilsvarer 16,3 flerfødsler per 1 000 fødsler. Dette er det høyeste forholdstallet som er registrert. Antall levendefødte var til sammen 59 800, noe som er litt lavere enn de fleste av de forutgående åtte årene. Samtidig var tallet på dødfødte det laveste som noensinne er registrert.

---

1997 føyde seg inn som nok et år i rekken med rundt 60 000 fødte. Helt siden slutten av 1980-tallet har antall fødte per år ligget stabilt, etter en betydelig vekst fra midten av 1980-tallet. Denne stabile trenden vil imidlertid snart kunne bli endret fordi synkende årskull av kvinner i årene framover, vil virke i retning av en nedgang i antall fødsler.

Antall levendefødte i 1997 var 1 100 færre enn året før. Hele nedgangen kom i 4. kvartal. Ettersom fødselstallene omkring årsskiftet har variert mer enn vanlig de siste tre-fire årene, er det fortsatt for tidlig å fastslå om de lave fødselstallene i 4. kvartal i fjor og i januar i år indikerer et vesentlig lavere nivå for fødselstall og fruktbarhet med det aller første.

Morens alder ved førstefødsel øker
Det er to forhold som påvirker gjennomsnittlig alder ved fødsel; for det første hvordan kvinnene sprer fødslene over livsløpet og for det andre aldersfordelingen blant kvinner i fødedyktig alder.

Kvinnene utsetter sin første fødsel stadig lenger. Morens gjennomsnittsalder ved første fødsel var 27 år i 1997 og er da steget med 0,3 år fra året før. Dette har gitt en nedgang i fruktbarheten for de yngste kvinnene, mens fruktbarheten for kvinner som er 35 år og eldre er stigende. Kvinner i aldersgruppen 35-39 år er nær dobbelt så "fruktbare" i dag som for 20 år siden. Fruktbarheten er likevel stadig klart høyest i aldersgruppen 25-29 år.

De store årskullene som er foreldre til dagens store kull barn på under ti år, blir eldre (de største årskullene er i dag rundt 30 år), mens kullene som kommer etter er betydelig mindre i antall. Dermed øker antallet "eldre" kvinner i fødedyktig alder, ikke bare absolutt, men også relativt til de yngre kvinnene. Da vil også kvinnenes gjennomsnittsalder ved fødselen øke.

Regionale ulikheter i fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall (SFT) var med en verdi på 1,86 det laveste hittil på 1990-tallet. Nedgangen er imidlertid liten i forhold til årene før. Forskjellen mellom fylkene er på den annen side betydelig. Fruktbarheten er lav på Østlandet og høyere i vest og nord. I Finnmark, Rogaland og Sogn og Fjordane kommer hver kvinne i snitt til å føde 2,1 barn i løpet av livet dersom tendensen fra 1997 legges til grunn. I den andre enden av skalaen ligger Hedmark, Oslo, Oppland, Telemark og Østfold med 1,7 barn per kvinne.

Færre dødfødsler
Den langsiktige tendensen er en markert reduksjon av dødfødsler, fra et nivå på mer enn 10 per 1000 fødte for 30 år siden til 3,8 per 1000 fødte i 1997. Med dette ble lavnivået fra 1995 tangert, samtidig som antallet dødfødte var det laveste som noen gang er registrert.

Tabeller