Straffereaksjoner, 1997. Foreløpige tall:

360 millioner i bøter i fjor

---

I løpet av fjoråret ble det ilagt bøter i form av dommer og forelegg på til sammen 360 millioner kroner her i landet. Dette viser foreløpige tall, der det også framgår at gjennomsnittsboten var 1950 kroner.

---

Høyest var bøtene for økonomisk kriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet, med henholdsvis 11 400 og 17000 kroner i snitt. De langt fleste og laveste bøtene gjaldt trafikkriminalitet. Nær 90 prosent av alle bøter gjaldt hastighetsoverskridelser eller andre trafikkforseelser. Gjennomsnittsboten i trafikksaker generelt var 1 760 og 1220 kroner i saker som gjaldt for høy hastighet. Hastighetsovertredelser alene innbrakte statskassen 181 millioner kroner i fjor, hvorav 37 millioner gjaldt førere som ble avslørt av fotoboks.

I alt 184 000 personer ble funnet skyldige i lovbrudd og ilagt straff her i landet i fjor. Dette utgjør 52 personer per 1 000 innbyggere over kriminell lavalder (15 år). Ungdom under 20 år utgjorde 8 prosent av de straffede. Personer i alderen 20-29 år utgjorde en tredel, mens 50-åringer og eldre utgjorde en femdel. 24-åringene var den årsklassen som markerte seg sterkest med 90 straffede per 1 000 24-åringer i befolkningen. Kvinneandelen var 16 prosent, og 8 prosent av de straffede var utenlandske statsborgere, hvorav halvparten fra de andre nordiske landene.

25 000 personer pådrog seg to eller flere straffereaksjoner i løpet av året, og det samlede antallet reaksjoner var 210 000.

Forelegg i trafikksaker dominerer
Den vanligste reaksjonsformen var forelegg, som utgjør 90 prosent av alle reaksjoner. Av de 190 000 foreleggene som totalt ble utstedt, gjaldt 172 000 trafikkforseelser, mens 13000 gjaldt andre typer forseelser og 4 700 gjaldt grovere kriminalitet, det vil si forbrytelser. Nest etter forelegg var ubetinget fengsel den hyppigste reaksjonsformen. 8 600 dommer på ubetinget fengsel ble idømt i fjor. Deretter fulgte betingede fengselsdommer med 5 300 tilfeller og bøtedommer med 2 300.

Vedtar forelegget
Den forseelsestypen som forårsaket flest reaksjoner, var hastighetsoverskridelse i trafikken. Vanligvis avgjøres slike saker ved at føreren blir presentert et forelegg, som han kan betale, eller la være, og få saken opp for domstolen. Tallene viser at de aller fleste vedtar forelegget. Under 1 prosent av hastighetssakene i fjor ble avgjort ved dom.

Elleve år for drap
Det ble i fjor idømt 8 600 ubetingede fengselsstraffer, der gjennomsnittlig straffeutmåling var 142 dager. Høyest fengselsstraffer fikk dem som var funnet skyldige i drap, i gjennomsnitt 3 920 dager. Deretter fulgte drapsforsøk med 1 221 dager, grove narkotikaforbrytelser med 979 dager og voldtekt med 748 dager. Også grovt ran og forsettlig brannstiftelse ble straffet med høye ubetingede fengselsstraffer på henholdsvis 693 og 610 dager.

Hver fjerde ubetingede fengselsdom gjaldt tyverier, der gjennomsnittsstraffen var 149 dager. Deretter fulgte promillekjøring, også med nær en firedel, og med en gjennomsnittsstraff på 35 dager. Den tredje og fjerde største gruppen gjaldt narkotikakriminalitet og legemsvold, som begge stod for om lag en tidel av de ubetingede fengselsdommene. Straffeutmålingen for narkotika- og voldsforbrytelser varierte sterkt med forbrytelsens grovhet. Som nevnt var gjennomsnittsstraffen 979 dager for grove narkotikaforbrytelser, det vil si innførsel og omsetning av større omfang, mens bruk og besittelse medførte fengselsstraffer på 47 dager i snitt. Enda større var variasjonen naturlig nok innen voldsforbrytelser, der drap og drapsforsøk ble straffet med fengsel i henholdsvis 3920 og 1221 dager og legemsfornærmelser med 58 dager.

Tabeller