[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 25, 1998

Småbarnsfamiliens erfaringer med helseproblemer og helstetjeneste:

Mødre med høy inntekt og utdanning deltar oftere på gruppeaktiviteter


36 prosent av småbarnsmødrene har deltatt i grupperettede aktiviteter arrangert av helsestasjonen i løpet av barnets første leveår. Sannsynligheten for deltakelse var klart større for mødre med høy utdanning og høy inntekt.
Et viktig mål med helsestasjonens grupperettede aktivitet er å skape sosiale nettverk mellom deltakerne. I dag betraktes psykososiale forhold som en av de største helsetrusler for norske barn.

Større sosialt nettverk
Undersøkelsen, som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Statens institutt for folkehelse, dokumenterer at omfanget av de sosiale nettverk varierer mellom ulike grupper av småbarnsmødre. Typisk for mødrene med høy utdanning og høy inntekt er at de oftere enn andre har gode venner eller nær familie som arbeider i helsesektoren. Disse mødrene diskuterer dessuten oftere egne eller barnas helseproblemer med venner, naboer eller kolleger, og har oftere enn andre fortrolige venner utenom familien.

Høyt utdannede har færre helseplager
Undersøkelsen viser også at mødre med høy utdanning og inntekt i mindre grad enn andre rammes av psykiske helseproblemer. Det som først og fremst kjennetegner mødre med hyppige symptomer på psykiske helseproblemer er at de mangler nære og fortrolige venner. Noe av bakgrunnen for at slike problemer er mindre utbredt hos mødre med høy utdanning og inntekt er deres relativt utviklede sosiale kontaktflate. Helsestasjonens grupperettede aktivitet når følgelig i større grad fram til dem som har minst behov for dette tilbudet. I hvilken grad deltakelse i slike aktiviteter faktisk påvirker de sosiale nettverkene til de som deltar gir undersøkelsen ikke svar på.

Én av fire mottok ikke hjemmebesøk
Ifølge helsemyndighetenes faglige retningslinjer for helsestajonsvirksomheten skal alle foreldre få tilbud om hjemmebesøk så tidlig som mulig etter hjemkomst fra føde-/barselavdeling. Undersøkelsen viste at hver fjerde familie ikke hadde fått hjemmebesøk før barnet var fire uker gammelt. Blant dem som ikke hadde fått hjemmebesøk var det en overrepresentasjon av mødre som oppgav at de ikke ønsket hjemmebesøk. Typisk for disse var at de hadde flere barn og ofte høy inntekt og utdanning. Av dem som deltok i undersøkelsen mente hver femte at det var for få hjemmebesøk. Det var større tilfredshet blant brukerne når det gjaldt besøk på helsestasjonen, kun 4 prosent mente det var for få besøk.

Tabeller

Kilde
Rapporter 98/11. Hvordan møter småbarnsfamiliene helsetjenesten: Analyser av variasjoner i helsetilstand, sosiale nettverk og erfaringer med helsetjenesten. Mer informasjon: Statens institutt for folkehelse, Hanna Bild, tlf. 22 04 25 61, Kari Kveim Lie, tlf. 22 04 26 68, Rannveig Nordhagen, tlf. 22 04 23 76. Statistisk sentralbyrå, Jon Erik Finnvold, tlf. 21 09 45 46, e-post: jon.erik.finnvold@ssb.no.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 25, 1998 [an error occurred while processing this directive]