Over 1,5 millioner tonn våtorganisk avfall

I 1996 oppstod det i overkant av 1,5 millioner tonn våtorganisk avfall i Norge. Omkring 1,4 millioner tonn av dette kom fra fiskeriene, privathusholdningene og industrien. Store deler av avfallet ble brukt til fôrproduksjon, deponering og dumping. Mengden våtorganisk avfall har økt på 1990-tallet, men økningen ser ut til å ha stoppet opp i 1996.

Mengden våtorganisk avfall generert i Norge er estimert for årene 1990 til 1996. Fiskeavfall som utenlandske fiskefartøy har dumpet i norsk farvann er ikke medregnet. Mengden våtorganisk avfall har vist en stigende tendens fram til 1995, men fra 1995 til 1996 ble det ikke registrert økning i mengden. Dette skyldes for en stor del en nedgang i mengdene våtorganisk avfall fra industrien.

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap, hvor det er brukt to ulike metoder til beregningene. En rekke ulike datakilder er brukt, og tallene er til dels svært usikre. Ut fra varetilførsel ble mengden våtorganisk avfall estimert til i overkant av 2,0 millioner tonn i 1996. Dette indikerer at 1,5 millioner tonn er et minimumsanslag og at mengden sannsynligvis ligger noe høyere. De mengdemessig viktigste bidragene til varetilførselen av våtorganisk materiale er fiskefangst, kornavlinger og import av mat og fôrvarer. Alle disse varierer over tid, og dette bidrar til den forholdsvis store variasjonen i mengde våtorganisk avfall estimert ut fra varetilførsel.

Mesteparten til fôr, mindre til deponi
Materialgjenvinning i form av fôrproduksjon, deponering og dumping (av fiskeavfall i havet) er de viktigste disponeringsformene for våtorganisk avfall med henholdsvis 567 000, 431 000 og 282 000 tonn i 1996. Mengdene til deponi har gått ned fra om lag 600 000 tonn i 1993. Derimot økte mengdene til fôr fra 407 000 til 567 000 tonn og mengdene til kompostering fra 12 000 til 82 000 tonn i perioden 1993 til 1996.

Mer fra husholdningene, mindre fra industrien
De viktigste kildene til våtorganisk avfall i 1996 var fiskerinæringen med 596 000 tonn, husholdningene med 397 000 tonn og industrien med 393 000 tonn. Tilsvarende tall i 1993 var henholdsvis 462 000, 358 000 og 464 000 tonn. Tendensen på 1990-tallet er at fiskerinæringen og husholdningene genererer mer våtorganisk avfall, mens indust-rien genererer mindre. Økningen fra fiskeriene kan forklares med større fiskefangster utover 1990-tallet, mens økningen fra husholdningene gjenspeiler økningen i husholdningsavfall generelt.

Fiskerinæringen materialgjenvinner mest
Fiske, industri og fiskeoppdrett var de viktigste bidragsyterne til materialgjenvinning i form av fôrproduksjon med henholdsvis 293 000, 196 000 og 55 000 tonn. Bare rundt 2 prosent av det våtorganiske husholdningsavfallet, eller 8 300 tonn, gikk til fôr. Til gjengjeld ble 64 000 tonn husholdningsavfall kompostert i 1996. Dette utgjør 76 prosent av alt våtorganisk avfall som ble kompostert i 1996. Mesteparten av det deponerte våtorganiske avfallet kom fra husholdningene og industrien. Det forventes at stadig mindre våtorganisk avfall deponeres i årene etter 1996 etter hvert som forbudet mot deponering av slikt avfall trer i kraft.

Om statistikken
Tallene er hentet fra beregninger i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. Formålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over alle avfallsmengder og -strømmer i Norge. Dette blir gjort ved å sammenstille ulike grunnlagsdata i et system hvor alt avfall beskrives etter fire kjennetegn: materialtype, produkttype, opprinnelse og disponering.

Våtorganisk avfall er definert som lett nedbrytbart organisk avfall. Denne statistikken omfatter mat- og næringsmiddelavfall og park- og hageavfall. Det har imidlertid ikke vært mulig å estimere noen "varetilførsel" av park- og hageavfall. Park-/hageavfall er derfor utelatt der de to metodene sammenlignes.

To ulike metoder for å estimere avfallsmengder er brukt. En metode er å estimere varetilførselen ut fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer. Den andre metoden er å sette sammen eksisterende avfallsstatistikk til et helhetlig bilde. Statistikken er i hovedsak basert på sammenstillinger av eksisterende statistikk over avfall og avfallsbehandling, med varetilførsel som en rimelighetskontroll.

Beregningene i avfallsregnskapet blir gjort med utgangspunkt i en rekke ulike datakilder av varierende kvalitet. I tilfeller der datagrunnlaget er for svakt eller mangler helt, er ulike estimeringsteknikker brukt for å fylle hullene. Deler av statistikken er derfor usikker. Særlig gjelder det tall for næringsgruppene bygg/anlegg, tjenesteytende næringer og andre næringer. Nivåforskjellen mellom metodenes resultater gir en pekepinn på usikkerhetens størrelsesorden.

Avfallsregnskapet er under etablering i Statistisk sentralbyrå. Hittil er det laget regnskaper for papir og papp, glass og våtorganisk avfall. Avfallsregnskap for metaller og plast er under utarbeiding. Målsettingen er etter hvert å oppdatere beregningene årlig.
Tabeller

Figur 5: Våtorganisk avfall beregnet ut fra varetilførsel og fra avfallsstatistikk. 1990-1996. Tonn

Figur 6: Våtorganisk avfall fordelt på disponeringsmåter. 1993-1996. Tonn

Figur 7: Våtorganisk avfall fordelt på opprinnelse. 1990-1996. Tonn

Ny statistikk
Avfallsregnskap for våtorganisk materiale, 1996.
Metoder og tidligere beregninger for statistikken finnes i Rapporter 98/3 "Avfallsregnskap for Norge - metoder og resultater for våtorganisk avfall". Mer informasjon og e-post: oystein.skullerud@ssb.no, tlf. 62 88 52 29, eller olav.skogesal@ssb.no, tlf. 62 88 51 65.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 26, 1998 [an error occurred while processing this directive]