Fordoblet import fra utviklingsland

Importen av varer fra utviklingsland økte fra 14,3 til 29,8 milliarder kroner i perioden fra 1992 til 1997. I fjor var det mulig å bruke gunstigere tollsatser på varer til en verdi av 6,2 milliarder kroner, men dette ble ikke brukt fullt ut. Gunstigere tollsatser ble brukt på kun 77 prosent av disse varene.

I perioden 1992 til 1997 var Kina og Sør-Korea de største leverandørene av såkalte preferanseberettigede varer til Norge. Disse varene omfattes av Generalized System Preferences (GSP-avtalen), som gjør det mulig å bruke handelsfremmende tiltak i form av tollfrihet/tollnedsettelse for import av varer fra utviklingsland.

I 1997 mottok vi varer fra Kina for 2,1 milliarder kroner under GSP-avtalen. Adgangen til tollfrihet eller nedsatt toll ble brukt for 88 prosent av dette. Importen fra Sør-Korea beløp seg til 648 millioner kroner, hvorav gunstigere tollsatser ble brukt for 82 prosent.

Tredoblet import fra MUL-land
Fra de minst utviklede landene (MUL-land) importerte vi preferanseberettigede varer for 300 millioner kroner i fjor. Dette er nær en tredobling fra 110 millioner kroner i 1992. Fra MUL-landene importerte vi mest fra Bangladesh og Botswana med henholdsvis 143 og 61 millioner kroner. For Botswana var dette en økning fra 2 millioner kroner i 1992.

Samlet import og eksport
Den samlede importen av varer til Norge beløp seg til 161,9 milliarder kroner i 1992 og økte til 252,2 milliarder i 1997. Eksporten beløp seg til 218,3 milliarder kroner i 1992, og kom opp i 342,4 milliarder i 1997. Årsverdien for utenrikshandelen økte dermed med 90 milliarder kroner for importen og 124 milliarder for eksporten, målt i løpende priser, det vil si med henholdsvis 56 og 57 prosent i løpet av perioden. Utenrikshandelen med skip og (mobile) oljeplattformer utgjorde mellom 3 til 8 prosent av handelen i alt for disse årene, både for import og eksport.

Eksport til andre verdensdeler
I årene fra 1992 til 1997 utgjorde handelen med Europa mellom tre firedeler og fire femdeler av verdien for tradisjonelle varer. Andelene utgjorde mellom 75 og 77 prosent for importen og mellom 77 og 81 prosent for eksporten. Eksportandelen til Europa var høyest i 1992, med 80,8 prosent, og lavest i 1997, med 77,4 prosent. Eksporten til Asia var høyest i 1996, med 10,4 prosent, men falt noe, til 9,9 prosent i 1997. I 1992 var andelen 8,9 prosent. Eksporten til Amerika økte fra 7,6 prosent for Nord-Amerika og 0,9 for Sør-Amerika i 1992, til henholdsvis 9,0 og 1,5 prosent i 1997.

Energivarer utgjør halve eksportverdien
Verdien på eksporterte energivarer i perioden fra 1992 til 1997 varierte mellom 48 og 54 prosent av den totale eksportverdien. Verdien av olje- og gasseksporten økte i denne perioden sterkest i 1996, med hele 38 prosent sammenlignet med året før. Dette var den største økningen siden 1989, da eksportverdien steg med hele 52 prosent.

I perioden fra 1992 til 1997 utgjorde verdien av råolje og naturgass mellom 44 og 50 prosent av eksporten utenom skip og plattformer. Den høyeste andelen ble registrert i 1996, da eksporten av råolje og naturgass utgjorde 50 prosent. Den høyeste andelen siden olje- og gasseksporten startet var i 1985 da den utgjorde hele 54 prosent

Når vi også inkluderer mineraloljeprodukter, tilvirket gass med mer, utgjorde den samlede eksporten av energivarer hele 184 milliarder kroner eller 53,7 prosent av Norges eksport i 1997. I løpet av seksårs-perioden fra 1992 til 1997 har an-delen ligget mellom 47,6 (i 1995) og 54,3 prosent (i 1996).

I 1992 viste verdien av eksporten av tradisjonelle varer en nedgang på 1 prosent og importen en økning på 2 prosent. Dette ble etterfulgt av en økning på henholdsvis 4 prosent for eksporten og 2 prosent for importen i 1993. I 1994 var det kraftige økninger på hele 14 prosent for eksporten og 17 prosent for importen. Eks-portveksten fortsatte i 1995 med 11 prosent, og med 9 prosent i både 1996 og 1997. Importen økte med 9 prosent både i 1995 og 1996 og 7 prosent 1997. Årsveksten i 1994 var den høyeste siden årene 1987-1989 for eksporten og den høyeste siden 1985 for importen.

Økt eksport av fisk og fiskeprodukter
Økt eksport av norske innsatsvarer og konsumvarer bidrog til den sterke veksten fra 1994 av, mens eksporten av investeringsvarer har vært nærmest uendret, målt i løpende priser. Blant innsatsvarene økte maskin- og bildeler med 88 prosent, fra 7,7 milliarder kroner i 1992 til 14,5 milliarder i 1997, mens matvarer til næringsmiddelindustri ble fordoblet og kom opp i 800 millioner kroner. Eksporten av konsumvarer består i hovedsak av matvarer, hvor økt eks-port av fisk forklarer mesteparten av økningen fra 15,8 milliarder kroner i 1992 til 25,0 milliarder i 1997, en økning på 9,2 milliarder kroner eller 58 prosent. Fisk og fiskeprodukter økte alene med 62 prosent.

NOS Utenrikshandel 1997 er lagt om i forhold til forrige utgave. Årets utgave vil inneholde tidsserier og statistikk som belyser hovedtrekk og utvikling i norsk utenrikshandel i de siste årene. Publikasjonen vil også inneholde egne tabeller på områder som vurderes å være av spesiell interesse, som import av matvarer, eksport av fisk og verkstedprodukter, import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. Den nye publikasjonen vil bli nærmere presentert i Ukens statistikk ved utgivelsen i august.

Endelige tall for utenrikshandelen med varer 1997 er publisert i Månedsstatistikk over utenrikshandelen, heftet Endelige årstall 1997, som også finnes på Statistisk sentralbyrås websider.

Spesialstatistikk og detaljerte tall for eksempel etter varer og land kan bestilles fra Opplysnings- og abonnementstjenesten for utenrikshandel og leveres elektronisk eller på papir. Tabeller kan bestilles som måneds-, kvartals- eller årsabonnement eller engangsoppdrag. Henvendelse tlf. 21 09 47 52/53, e-post: bente.rosnes@ssb.no eller rune.haarstad@ssb.no. Mer informasjon og e-post: anne.berit.dahle@ssb.no, tlf. 21 09 47 10.

Om statistikken
Alle tall gjelder varer ifølge statistikk over utenrikshandel med varer. Utenrikshandel med tjenester inngår i utenriksregnskapet, som også omfatter blant annet direkte import av varer til installasjoner på norsk del av kontinentalsokkelen.

Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip og oljeplattformer, råolje og naturgass.

GSP-avtalen (Generalized System of Preferences) innebærer handelsfremmende tiltak i form av tollfrihet/tollnedsettelse for import av varer, og er her lagt til grunn for avgrensningen av utviklingsland. Ordningen omfatter noen færre land enn gruppen utviklingsland i Månedsstatistikk over utenrikshandelen.

Figur 12: Eksport av råolje og naturgass. Andel av eksport i alt i året. 1978-1997. Prosent

Figur 14: Import og eksport etter varens anvendelsesområde, andel i 1997. Prosent

Figur 13: Import fra utviklingsland. Varer i alt, tollpliktige varer, varer som kan få GSP-behandling og som har fått GSP-behandling. 1992-1997. Millioner kroner

Ny statistikk
Utenrikshandelen med varer, 1992-1997.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Se også Norges offisielle statistikk (NOS) Utenrikshandel 1997. Mer informasjon og e-post: anne.berit.dahle@ssb.no., tlf. 22 46 47 10.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 27, 1998 [an error occurred while processing this directive]