Investeringsoppgang og fortsatt sysselsettingsvekst

Bedriftene i industri og bergverksdrift økte bruttoproduksjonsverdien med 6 prosent i 1996 i forhold til året før, og bruttoinvesteringene økte markant. Også sysselsettingen gikk videre opp, med 1,7 prosent til over 286000. Dette er den høyeste industrisysselsettingen siden 1989.

I 1996 utgjorde bruttoproduksjonsverdien i industri og bergverksdrift i Norge 395,2 milliarder kroner. Dette var 6 prosent mer enn året før. Målt i kroner var veksten på 22,6 milliarder, og i så måte fortsatte veksten fra både 1995 og 1994 med økninger på over 20 milliarder. Verdiskapingen, målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser, viste imidlertid en svak økning med 0,7 prosent til 117,2 milliarder kroner. Denne svake økningen skyldes at vareinnsatsen økte relativt mer enn bruttoproduksjonsverdien. Økningen i kostnader kommer hovedsakelig av at det nye systemet for industristatistikk fanger opp bedriftenes kostnader mer fullstendig enn tidligere, og således gir et mer korrekt uttrykk for verdiskap-ingen i industrien.

Oslo, Rogaland og Hordaland er de største industrifylkene målt etter bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og sysselsetting. Bearbeidingsverdien var størst i Oslo (16,5 milliarder) fulgt av Rogaland (12 milliarder) og Hordaland (11,3 milliarder).

Høyeste investeringer siden 1988
Bruttoinvesteringene totalt økte med 18 prosent i 1996, til 16,2 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået siden 1988. Dette var tredje året på rad med kraftig vekst i industriinvesteringene, som utgjorde henholdsvis 23 og 14 prosent i 1995 og 1994. Veksten i investeringene var størst innenfor metallindustrien og kjemisk industri, med en økning på henholdsvis 943 og 922 millioner kroner sammenlignet med 1995.

Investeringene var høyest i Hordaland (1 727 millioner) og Telemark (1 724 millioner), og det var også disse fylkene som hadde den høyeste absolutte veksten, henholdsvis 669 og 627 millioner. Troms hadde relativt størst økning med en fordobling av investeringene i forhold til 1995.

Sysselsettingen økte i 1996
Sysselsettingen i industri og bergverksdrift økte fra 1995 til 1996 med 1,7 prosent til 286 290 sysselsatte, og siden 1992 har sysselsettingen steget med over 21 000.

Sysselsettingsveksten innenfor produksjon av metallvarer fortsatte i 1996 og antall sysselsatte økte med 900. Økningen i antall sysselsatte var også stor i maskinvareindustrien (895) og innenfor produksjon av kjøtt og kjøttvarer (603). Den kraftige nedgangen i sysselsettingen innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter kommer av at asfaltverkene har blitt reklassifisert fra denne næringen til produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. Næringen for gjenvinning av avfall hadde den relativt største sysselsettingsøkningen (45 prosent) fra 1995 til 1996, men den er fortsatt en liten industrinæring med 472 sysselsatte totalt.

Sysselsettingen økte i samtlige fylker unntatt Finnmark og Akershus. Størst absolutt økning var det i Møre og Romsdal (787), mens Aust-Agder hadde den relativt største sysselsettingsøkningen med over 7 prosent. Den relativt kraftige nedgangen i industrisysselsettingen i Finnmark kommer blant annet av bemanningsreduksjon i en bergverksbedrift som har stor betydning for utviklingen av den totale industrisysselsettingen i fylket.

Om statistikken
Strukturstatistikken for industri har blitt lagt om fra og med 1996-statistikken for å redusere oppgavebyrden og imøtekomme krav til statistikken som følge av EØS-avtalen. Industristatistikken blir utarbeidet på grunnlag av skjemainnhentede opplysninger og foretakenes regnskap via Alminnelig næringsoppgave. Dataene er som en følge av omleggingen knyttet langt sterkere opp mot foretakenes regnskap, og statistikken gir dermed et bilde av industrien som er bedre avstemt mot foretakenes driftsregnskap enn hva tilfellet var tidligere. Dette, sammen med definisjonsmessige endringer, har medført at Statistisk sentralbyrå nå har en mer omfattende dekning av bedriftenes inntekter og kostnader.

For bedrifter med under ti sysselsatte, som målt ved omsetningen utgjør 7 prosent av industrien, er det i statistikken beregnet verdier på grunnlag av opplysninger om omsetning og sysselsetting. Ved senere publisering i NOS Industristatistikk vil ny beregningsmetode kunne gi mindre endringer i tallene.

Figur 11: Sysselsatte i ulike fylker. Bergverksdrift og industri. 1996

Figur 12: Sysselsatte i bergverksdrift og industri. 1989-1996. 1000 sysselsatte

Ny statistikk
Industristatistikk, 1996. Strukturtall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Industristatistikk. Mer informasjon og e-post: terje.tandle@ssb.no, tlf. 21 09 44 25, eller richard.ragnarson@ssb.no, tlf. 21 09 46 88.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 35, 1998 [an error occurred while processing this directive]