Konsumprisindeksen og matvarer

Den siste uken har det framkommet påstander om at Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en undersøkelse som viser at enkelte matvarer kunne ha vært 10 prosent billigere fra 1990 til 1997. Dette kom blant annet fram i Aftenposten søndag 13. september 1998. Forutsetningen for dette skulle være at dagligvarekjedene i denne perioden reduserte prisene tilsvarende det bøndene hadde gjort i samme periode. SSB vil presisere at disse påstandene ikke framkommer i noen rapport utført av SSB.

Flere organisasjoner mottar månedlige indekser fra SSB som er basert på konsumprisindeksmaterialet, blant annet Norges Bondelag. Indeksene som utarbeides for Norges Bondelag går tilbake til 1990, og omfatter et norskprodusert vareutvalg med forholdsvis lav bearbeidingsgrad og inkluderer melvarer, egg, kjøttvarer og meieriprodukter.

Fortjenestemarginer
En del av mediadebatten har gått på fortjenestemarginer i ulike vertikale omsetningsledd, som primærprodusent, industriforedling, engros og detaljist. Spesielt har det vært fokusert på primærprodusent og detaljistleddet. Etter en tilsvarende debatt i 1995 fikk Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, på oppdrag fra Administrasjonsdepartementet, i oppgave å vurdere ulike statistiske kilder blant annet med tanke på analyser av fortjenestemarginene.

Rapporten til Administrasjonsdepartementet konkluderer med at differansen mellom ulike prisindekser ikke uten videre er et godt mål på utviklingen i fortjenesten for omsetningsleddene hver for seg. Av forhold som kompliserer bildet peker rapporten spesielt på to områder. Behandlingen av avgifter og subsidier fordi disse generelt skaper forskjell mellom hva kjøper og selger betaler/mottar i en transaksjon, og relasjonen mellom bøndene og samvirkets bedrifter. Fordi samvirkets bedrifter i stor grad eies av bøndene, trekker tilbakebetaling og fordeling av overskudd i samvirkene i retning av å betrakte uttaket av overskudd som endringer i prisen bonden har fått over året.

Når problemstillingen er å måle utviklingen i fortjenesten for omsetningsleddene hver for seg påpeker rapporten at en bedre tilnærmingsmåte kan være å beregne verditall for nettofortjenesten på de enkelte omsetningsledd, for deretter å se på endringene over tid. Dette vil sannsynligvis gi et mer direkte og bedre uttrykk for endringer i marginene hos de enkelte aktører.

Tar KPI feil?
Det har også vært framsatt påstander om at konsumprisindeksen (KPI) «bommer på hva folk faktisk handler». Dette generelle utsagnet presiseres til å gjelde primært dagligvarekjedenes egne merkevarer. Det er behov her for å presisere at KPI ikke måler prisutviklingen på konkrete merkevarer, derimot ber SSB om prisopplysninger for produkter uavhengig av merke. Dermed skulle en slik mulig feilkilde være betraktelig redusert.

Billigere klær og bensin i august
KPI viste en nedgang på 0,3 prosent fra 15. juli til 15. august 1998. Lavere priser på klær, bensin, frukt og grønnsaker bidrog mest, mens prisoppgang på tannlegetjenester og egenbetaling i barnehager trakk i motsatt retning.

Det tradisjonelle sommersalget på klær fortsatte fra juli til august. I denne perioden falt klesprisene gjennomsnittlig med 2,8 prosent etter en nedgang på 2,7 prosent fra juni til juli. Tilbudsaktiviteten var størst for typiske sommerklær. Det ble også registrert en viss tilbudsaktivitet på skotøy fra juli til august.

Prisene på matvarer viste i gjennomsnitt en nedgang på 0,8 prosent fra juli til august. Det største bidraget kom fra gruppen frukt og grønnsaker som hadde et prisfall på rundt 3 prosent fra juli. Importert frukt som sitrusfrukter og bananer viste størst prisnedgang. Også norske grønnsaker som kål, gulrøtter og poteter hadde en markert prisnedgang. Betydelig tilførsel av disse varene i markedet gav seg utslag i lavere priser.

Bensinprisen falt markert fra juli til august etter en oppgang forrige måned. Nedgangen fra juli til august var på rundt 3 prosent. Det ble registrert lavere priser over hele landet, men nedgangen var sterkest i østlandsområdet.

Harmonisert konsumprisindeks
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen som utarbeides for internasjonale sammenligninger av prisutviklingen, steg med 2,0 prosent fra august i fjor til august i år, etter en nedgang på 0,5 prosent fra juli til august.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1998-juli 1999 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1995, 1996 og 1997.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 900 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser – representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 200 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk
Konsumprisindeksen, per 15. august 1998.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon og e-post: frode.bendiksen@ssb.no, tlf. 21 09 44 27, randi.johannessen@ssb.no, tlf. 21 09 47 30, eller lasse.sandberg@ssb.no, tlf. 21 09 47 16.

Tabeller finner du på statistikkens faste side.

Ukens statistikk nr. 38, 1998 [an error occurred while processing this directive]