Uendret driftsresultat i kraftbransjen

1997 var det andre året med et helt avregulert elmarked i Norge, Sverige og Finland. Året var preget av økende konkurranse blant kraftselskapene og god tilgang på kraft og lavere spotpriser enn året før. De konkurranseutsatte energiverkene opplevde dermed press på marginene og redusert avkastning, mens driftsresultatet for alle foretak samlet i kraftsektoren forble uendret.

I perioden 1995 til 1997 har driftsresultatet i kraftsektoren endret seg lite og årlig utgjort nærmere 10,4 milliarder kroner. Både kraftprodusentene og engrosverkene hadde en nedgang i driftsresultatet før skatt i 1997 på om lag 7 prosent. For produsentene sank avkastningen på totalkapital fra 7,0 prosent i 1996 til 5,3 prosent i 1997. Totalrentabiliteten i engrosverkene sank fra 7,8 prosent i 1996 til 7 prosent i 1997.

Det var distribusjonsvirksomhetene og nettselskapene som forbedret driftsresultatet mest. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) innførte med virkning fra 1997 et nytt regelverk for nettvirksomheten, der det ble satt en grense for hvor høye inntekter selskapene kan ha fra denne monopolvirksomheten. Dessuten fastla NVE individuelle effektiviseringskrav for nettselskapene. Nettselskapene og distributørene måtte derfor effektivisere driften eller redusere kostnadene utover effektiviseringskravet for å oppnå økt avkastning. Dette ser ut til å ha skjedd i mange selskaper.

Totalrentabiliteten for alle foretakene i kraftsektoren falt fra 7,2 prosent i 1996 til 6,3 prosent i 1997. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig oppskrivning og kjøp/salg av anleggsmidler, som førte til en høyere bokført totalkapital. Resultat etter finansposter var 7,3 milliarder kroner i 1997. Selskapene hadde ved utgangen av året likvide midler i form av bankinnskudd, plasseringer i pengemarkedet, aksjer og obligasjoner for til sammen 28 milliarder kroner.

Egenkapitalandelen i energiverkene var ved utgangen av året på 50 prosent, som er en forbedring på 4 prosentpoeng fra 1996. Resultatet av finanspostene ble svekket med 238 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig økte rentekostnader.

Etter skatt ble overskuddet på 7 milliarder kroner i 1997. Året før var overskuddet i kraftforsyningen 14,6 milliarder kroner. Grunnen til at resultatet etter skatt i 1996 var dobbelt så stort som i 1997, skyldes i all hovedsak ekstraordinære poster og salg av anlegg. Men også i 1997 var de ekstraordinære inntektene store. Til sammen utgjorde disse inntektene om lag 1,7 milliarder kroner i 1997, mens gjennomsnittet for perioden 1993 til 1995 var nærmere 260 millioner kroner. Det har dermed også i 1997 foregått en del overdragelser av selskaper og eiendeler i løpet av året.

Prisene på spotmarkedet for elektrisk kraft var betydelig lavere i 1997 enn i 1996. Ved inngangen til 1997 var magasinfyllingen lav, og prisene fortsatt forholdsvis høye. På grunn av mildt vær og nedbør sank prisene utover våren, og forbruket steg. Denne situasjonen fortsatte utover høsten da magasinene var fulle. Spotprisen lå i januar 1997 på om lag 25 øre per kilowattime, men falt kraftig og lå lange perioder av sommeren under 10 øre per kilowattime. Den gjennomsnittlige spotprisen for hele året ble 13,7 øre per kilowattime, hvilket medfører at 1997 går inn i historien som et "lavprisår", mens tilsvarende pris for tørråret 1996 var 25,4 øre per kilowattime. De markerte svigningene fra kriseåret 1996 til 1997 understreker hvor varierende kraftmarkedet er og hvor avhengig det nordiske kraftmarkedet er av værforholdene.

De lave kraftprisene førte til reduserte driftsinntekter. Fra 1996 til 1997 viser statistikken at inntektene falt med 4,7 milliarder kroner, eller med om lag 7 prosent. Nedgangen i driftsinntektene er imidlertid reelt noe større. Enkelte selskaper innførte i fjor en ny praksis for regnskapsføring av handelen med kraftbørsen NordPool som har bidratt til å blåse opp driftsinntektene noe.

Om statistikken
Denne foreløpige regnskapsstatistikken for energiverkene bygger på oppgaver fra 316 energiselskaper. Opplysningene til statistikken samles inn i et samarbeid med NVE, og omfatter utover regnskapstall også data om maskininstallasjon, overførings- og fordelingsanlegg, produksjon og forbruk av elektrisk kraft, priser på kraft, sysselsetting, økonomiske hovedtall og investeringer. Statistikken for disse sistnevnte delene vil bli publisert senere.

Energiverkene er i statistikken inndelt i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskaper har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny aktivitets-/virksomhetstype. Blant annet har det vært en kraftig økning i antallet nettselskaper. Slike strukturendringer vanskeliggjør sammenligning over tid. For produksjonsverkene ble det i 1997 innført nye skatteregler. Det er derfor vanskelig å sammenligne resultatene innenfor virksomhetsområdet produksjon med foregående år. Reguleringsendringen innebærer blant annet av det ble innført en naturressursskatt som motregnes i fellesskatten og grunnrenteskatt når grunnrenten overstiger en individuelt fastsatt friinntekt. 1997 var dessuten et overgangsår i den forstand at man både har den tidligere produksjonsavgiften og de nye skattene.

Totalrentabiliteten er uttrykt ved å sette resultat før lånekostnader i forhold til den bokførte totalkapital.

For nærmere opplysninger om statistikken, prinsipper og definisjoner med mer vises det til NOS Elektrisitetsstatistikk.

Ny statistikk
Elektrisitetsstatistikk, 1997. Foreløpige regnskapstall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon og e-post: johan.lindstrom@ssb.no, tlf. 21 09 47 70.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 39, 1998 [an error occurred while processing this directive]