To av tre leger får høyeste tilskuddssats

I 1997 fikk 64 prosent av privatpraktiserende legespesialister tilskudd fra fylkeskommunen etter den høyeste satsen. Per 1. juli 1997 utgjorde tilskuddet 453 700 kroner i året. Dette var 8,4 prosentpoeng mer enn i 1990.

Av i alt 347 spesialistlegeårsverk ble 222 årsverk ytt tilskudd etter høyeste sats. Fordelt på spesialistområde var det spesialister innenfor øyesykdommer og øre-, nese-, halssykdommer som hadde flest årsverk til høyeste driftsavtalesats. Derimot var det ingen legespesialister innenfor revmatologi som fikk driftstilskudd etter høyeste sats.

I tillegg til dette tilskuddet mottar legene refusjonstakst fra Rikstrygdeverket og egenandel fra pasientene.

Fylkeskommunene gir driftstilskudd til leger med avtale om drift av privat praksis etter overenskomst mellom Kommunenes Sentralforbund og Den Norske Lægeforening. Plassering i klasse skjer etter lokale forhandlinger mellom fylkeskommunen og den enkelte spesialist. Til grunn for forhandlingene ligger den enkelte spe-sialists behov for plass, teknisk utstyr og hjelpepersonell.

I 1997 var det 396 inngåtte driftsavtaler med fylkeskommunene. Dette var ni flere enn i 1996. Indremedisin, øre-, nese-, halssykdommer og øyesykdommer er de spesialistfeltene som hadde en liten økning i driftsavtalene i 1997. Motsatt viste driftsavtaler for legespesialister innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer, barnesykdommer og psykiatri en tilbakegang i den samme perioden.

Flest spesialister i Oslo
Per innbygger hadde Oslo etterfulgt av Vestfold og Hordaland flest avtalte årsverk mellom legespesialister og fylkeskommune. Færrest avtaler hadde Møre og Romsdal og Finnmark. Legespesialister ansatt ved sykehus og spesialister uten driftsavtale med fylket er ikke medregnet. Dette må tas hensyn til om man ønsker å se på fordelingen av spesialister mellom fylkene.

Psykologer
Det var 108 inngåtte avtaler om driftstilskudd mellom kliniske psykologer og fylkeskommunene i 1997. Dette utgjorde 98 årsverk. Ikke alle fylkene har driftsavtaler med kliniske psykologer. Flest avtaler hadde Oslo, Akershus, Hedmark, Rogaland og Hordaland.

Ambulanser
Ved utgangen av 1997 var det 592 ambulanser i drift i Norge. Disse var på 372 308 oppdrag i løpet av året. De kjørte 22 759 955 kilometer, eller 568 ganger rundt ekvator. I gjennomsnitt for året rykket hver ambulanse ut 629 ganger og kjørte 38 446 kilometer, eller 22 ganger fra Lindesnes til Nordkapp. Hver bil kjørte i gjennomsnitt seks mil per utrykning. Ambulansetransport omfatter transport både i forbindelse med øyeblikkelig hjelp og annen syketransport.

Ambulansene i Akershus hadde lengst kjørelengde per bil, mens ambulansene i Sogn og Fjordane og i Oppland kjørte lengst per oppdrag, henholdsvis 124 og 116 kilometer. Kortest kjørelengde per oppdrag hadde ambulansene i Oslo.

Høyest ambulanseberedskap per 100 000 innbyggere hadde Sogn og Fjordane og Finnmark. Færrest hadde Akershus, Vestfold og Oslo. Finnmark hadde flest ambulanseoppdrag per innbygger, mens Akershus, Vestfold og Vest-Agder hadde færrest oppdrag per innbygger.

Ambulanseberedskapen består i tillegg til ambulansene også av 38 bårebiler og 49 ambulansebåter. Luftambulansen er ikke tatt med i denne statistikken.

Figur 2: Antall legespesialister per 100 000 innbyggere, etter fylke. 1997

Figur 3: Ambulanseoppdrag per 1 000 innbyggere, etter fylke. 1997

Ny statistikk
Fylkeshelsestatistikk, 1997. Spesialisttjenestene og ambulansetjenestene.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Trude.Fagerli@ssb.no, tlf. 21 09 44 88, eller Vera.Lower@ssb.no, tlf. 21 09 49 26.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 40, 1998 [an error occurred while processing this directive]