37 prosent vil ta barnet sitt ut av barnehagen etter kontantstøtten

Nesten seks av ti familier med barn som er berettiget kontantstøtte vil benytte seg av støtten. Samtidig sier 37 prosent av dem som i dag har barnehageplass at de har planer om å benytte seg av andre tilsynsordninger enn heltidsbarnehageplass etter at kontantstøtten innføres. Noen av disse vil imidlertid gå over til deltidsbarnehage eller velge ulike former for kombinasjonsordninger.

Det betyr at 63 prosent av familiene med barnehageplass sier nei til å motta kontantstøtte. De vil beholde heltidsbarnehageplassen selv etter at kontantstøtten innføres.

12 prosent av dem som i dag har heltidsbarnehageplass sier at barnet i fremtiden skal passes av foreldrene og 3 prosent at de skal passes av dagmamma, praktikant eller slektning. Noen (4 prosent) svarer også at barnet skal gå over til deltidsbarnehage, mens 18 prosent vil benytte ulike kombinasjonsordninger.

Undersøkelsen er gjort blant 2436 mødre med barn under skolealder, og ble gjennomført mars/april 1998. Tallene om tilsynsordninger for barn berettiget kontantstøtte er for yngste barn født 1. januar 1996 eller senere.

Mer tid til barna
Av alle mødrene med barn som er berettiget kontantstøtte, svarer 59 prosent at de vil benytte seg av den, 17 prosent at de ikke vil det og 24 prosent at de ennå ikke har bestemt seg. Det er familier der en av foreldrene ikke har noen sterk arbeidstilknytning og familier med kontantstøttebarn under ett år som i størst grad ønsker å bruke kontantstøtten. Også familier med flere barn under skolealder, familier med lavere husholdningsinntekt og familier med lavere utdanning er blant dem som ønsker å bruke kontantstøtten.

De fleste mødre begrunner bruk av kontantstøtten med at de vil få mer tid sammen med barna sine. Mange trekker også frem at det vil lønne seg. Dette gjelder spesielt toforsørgerfamilier med én arbeidsinntekt, de med lav husholdningsinntekt, mødre med lavere utdanning, mødre med kvelds- eller nattarbeid og de med korte arbeidsuker. Det er først og fremst mor eller dagmamma som vil ta seg av kontantstøttebarna.

Vil arbeide mindre
De fleste som vil benytte seg av kontantstøtten sier at det er mor eller dagmamma som skal ta seg av barnet. Én av tre mødre sier at de vil arbeide mindre etter at de får kontantstøtte, 28 prosent vil være hjemme hele tiden, mens 26 prosent vil arbeide som før. De fleste fedre vil velge å arbeide som vanlig.

82 prosent av alle mødrene i undersøkelsen tror at flere kvinner vil velge å redusere arbeidstiden sin. I tillegg tror 80 prosent at kontantstøtteordningen vil føre til større valgfrihet blant småbarnsforeldre. Samtidig tror 55 prosent at barnehageutbyggingen vil stoppe opp og bare 19 prosent tror at fedrene velger å redusere arbeidstiden sin.

Figur 2: Mødre som har planer om eller ikke vet om de vil bruke kontantstøtten. Andel i ulike grupper som mener at bestemte forhold er svært eller ganske viktig for valg av kontantstøtte. Prosent

Figur 3: Andel i ulike grupper som har planer om, som ikke har planer om eller som ikke vet om de vil bruke kontantstøtten når den trer i kraft blant mødre med barn født 1. januar 1996 og senere. Prosent

Figur 4: Andel mødre i ulike grupper som er positive til forskjellige tiltak for barnefamilier. Prosent

Ny statistikk
Barnefamiliers tilsynsordninger,
yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte, 1998.
Undersøkelsen er utført på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, og alle resultatene er tilgjengelige i Notater 61/98. Notatet er også lagt ut på Statistisk sentralbyrås websider, , fra hovedpunktet Ny statistikk. Mer informasjon: Trine.Dale@ssb.no, tlf. 21 09 46 58, eller Elisabeth.Ronning@ssb.no, tlf. 21 09 45 98.

Ukens statistikk nr. 41, 1998 [an error occurred while processing this directive]