[an error occurred while processing this directive]
Utgangspunktet for beregningene er husholdningenes primære og disponible inntekter i nasjonalregnskapet for årene 1993 til 1996. Her økte disponibel inntekt med 16,7 prosent i perioden. Deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for konsum i husholdningene, gir dette en realdisponibel inntektsvekst på 11,2 prosent. Veksten i realdisponibel inntekt var sterkest i siste del av fireårsperioden.
Husholdningene i Trøndelag har de laveste disponible inntektene i landet regnet per innbygger. Det høyeste inntektsnivået er beregnet for Oslo og Akershus. Husholdningene i Oslo og Akershus og på Vestlandet var de eneste landsdelene som hadde positive netto formues-inntekter i 1996.
Nominell disponibel inntekt varierer mellom de syv landsdelene. Fra 1993 til 1996 økte disponibel inntekt for husholdningene i Oslo og Akershus og på Vestlandet med henholdsvis 19,4 og 17,2 prosent. Dette er mer enn økningen for norske husholdninger samlet i perioden. I to av landsdelene, Sørøst-Norge og Agder og Rogaland, er økningen i disponibel inntekt nesten på linje med landsgjennomsnittet. I Hedmark og Oppland, Trøndelag og i Nord-Norge økte disponibel inntekt mindre enn i de øvrige husholdningene i Norge. Husholdningene i Hedmark og Oppland hadde den laveste økningen med 14 prosent.
Høyest inntekt per person i Oslo og Akershus
Oslo og Akershus er den eneste landsdelen som har hatt en høyere andel av
disponibel inntekt enn for resten av befolkningen i hele perioden. Landsdelen
har den høyeste disponible inntekten per innbygger både i 1993 og 1996.
Gjennomsnittsinntekten i landsdelen lå 13,2 prosent over landsgjennomsnittet i
1993, og avstanden til landsgjennomsnittet økte til 13,6 prosent i 1996.
Landsdelen hadde også den største økningen i bosatte personer av alle
landsdelene i perioden.
Disponibel inntekt per innbygger i Sørøst-Norge, Agder og Rogaland og på Vestlandet har i perioden ligget litt lavere enn gjennomsnittet per innbygger i landet. I 1993 lå gjennomsnittsinntektene i Sørøst-Norge 0,9 prosent under landsgjennomsnittet, mens inntekten per innbygger i Agder og Rogaland og på Vestlandet var henholdsvis 2,0 og 3,7 prosent lavere enn dette gjennomsnittet. For husholdningene i Sørøst-Norge og på Vestlandet ble avstanden til landsgjennomsnittet redusert med henholdsvis 0,4 og 0,7 prosent i løpet av perioden. I Agder og Rogaland har derimot avstanden til landsgjennomsnittet økt, og i 1996 lå inntektsnivået 3,4 prosent under disponibel inntekt per innbygger i Norge. Utviklingen i landsdelen forklares delvis av at økningen i bosatte personer var større enn i Sørøst-Norge og på Vestlandet.
Lavest inntekt per person i Trøndelag
De laveste nivåene for disponibel inntekt per innbygger er beregnet for
landsdelene Trøndelag, Hedmark og Oppland og i Nord-Norge. Her lå
gjennomsnittsinntektene i 1993 henholdsvis 7,1, 5,9 og 4,9 prosent under
gjennomsnittet for landet, og disse prosentene økte i løpet av perioden i
forhold til landsgjennomsnittet. I 1996 lå inntektene per innbygger i
Nord-Norge 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, mens nivået i Hedmark og
Oppland var 6,2 prosent lavere. Disponibel inntekt per innbygger i Trøndelag lå
7,7 prosent under landsgjennomsnittet i 1996. I perioden hadde Trøndelag den
størs-te økningen i bosatte personer av de tre landsdelene. Hedmark og Oppland
hadde derimot nedgang i bosatte personer.
Variasjoner i primære inntekter
De regionale forskjellene i disponible inntekter per innbygger skyldes i
hovedsak variasjonene i primære inntekter mellom landsdelene. I 1996 ble de
høyeste primære inntektene beregnet for Oslo og Akershus mens det laveste
nivået per innbygger ble beregnet for husholdningene i Hedmark og Oppland. En
viktig forklaring er forskjeller i arbeids- og produksjonsinntektene mellom
landsdelene. Her har Oslo og Akerhus det høyeste nivået regnet per innbygger,
mens Hedmark og Oppland befinner seg på motsatt side av skalaen med det laveste
nivået.
Positive netto formuesinntekter
I 1996 er Oslo og Akershus og Vestlandet de eneste landsdelene med høyere
formuesinntekter enn formuesutgifter. De fem øvrige landsdelene hadde dette
året negative netto formuesinntekter. Positive netto formuesinntekter i Oslo
og Akershus og på Vestlandet forklares delvis av at utbetalt utbytte til
husholdningene i disse to landsdelene har motvirket fallet i renteinntektene.
Samtidig har formuesutgiftene falt kraftig som følge av nedgangen i
rentesatsene i perioden. Særlig har fallet i formuesutgiftene vært stort i Oslo
og Akershus. Dette skyldes at husholdningene i denne landsdelen har høyere
gjeld enn husholdninger i andre landsdeler.
Stønader og skatter
Utbetalte stønader fra offentlige og private trygde- og pensjonsordninger var
høyest i Sørøst-Norge. De laveste stønadene per innbygger i 1996 ble beregnet
for husholdningene i Agder og Rogaland. Nivåforskjellene for stønadene er
imidlertid beskjedne sammenlignet med forskjellene i skatt på inntekt og formue
mellom landsdelene. Regnet per innbygger betalte husholdningene i Oslo og
Akershus mest skatt i 1996, mens husholdningene i Nord-Norge betalte minst
skatt. Skatt på inntekt og formue bidrog til å redusere forskjellene i primære
inntekter mellom Oslo og Akershus og de andre landsdelene.
Om statistikken
Beregningene tar utgangspunkt i publiserte tall for husholdningene i
nasjonalregnskapet, og det henvises til NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1978
-1996 (C 427) når det gjelder definisjoner av sektorer og inntektsbegreper. Ved
å koble selvangivelsesstatistikk, statistikk fra Rikstrygdeverket og
befolkningsstatistikk til nasjonalregnskapet, har det vært mulig å beregne tall
for primære og disponible inntekter etter regional husholdningsgruppe.
Beregningene er basert på statistikk uten husholdningskjennetegn. Det er derfor
ikke mulig å dele de regionale husholdningsgruppene opp på undergrupper av
husholdninger. Den regionale inndelingen bygger på Statistisk sentralbyrås
standard REGIN 2 (landsdelsinndelingen).
REGIN 2 (LANDSDELER)
Landsdel 1 - Oslo og Akershus: Oslo og Akershus
Landsdel 2 - Sørøst-Norge: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark
Landsdel 3 - Hedmark og Oppland: Hedmark og Oppland
Landsdel 4 - Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Landsdel 5 - Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Landsdel 6 - Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Landsdel 7 - Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Figur 1: Primære inntekter og disponibel inntekt per innbygger. 1996. Kroner
Ny statistikk
Husholdningenes primære og disponible inntekter, etter landsdel,
1993-1996.
Statistikken er utgitt i Ukens statistikk. Mer informasjon:
Knut.O.Sorensen@ssb.no, tlf. 21 09 45 07.
Ukens statistikk nr. 42, 1998 [an error occurred while processing this directive]