[an error occurred while processing this directive]
For tredje året på rad var det undervisningsreformen for 6-åringer fra høsten 1997 som bidrog sterkt til de høye investeringene. Kommunenes investeringsutgifter i 1997 var på 18,7 milliarder kroner, hvorav 7,8 milliarder ble investert i undervisningssektoren. Dette er en økning i investeringene til undervisningsformål på hele 129 prosent.
Kommuneregnskapene viste en kraftig vekst i investeringsutgiftene fra 1996 til 1997 på 5,8 milliarder kroner. Hele 4,4 milliarder av dette ble investert i undervisningssektoren.
Investeringsutgiftene til de øvrige formålene viste også betydelig økning fra 1996 til 1997. Dette medførte at investeringsutgiftenes andel av driftsinntektene økte fra 9,9 prosent i 1996 til 13,4 prosent i 1997. I samtlige fylker økte investeringsutgiftene i prosent av driftsinntektene fra 1996 til 1997.
Økt netto driftsresultat
Netto driftsresultat i kommunene økte med 3 milliarder til 7,5 milliarder
kroner i 1997. Årsaken til denne økningen er at kommunene hadde en sterkere
vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene med henholdsvis 6,4 og 5,6
prosent fra 1996 til 1997. Rammetilskuddet økte fra 1996 til 1997 med 18
prosent til 29 milliarder. Samtidig fikk kommunene redusert rente- og
avdragsbelastning. Dette hadde sammenheng med både økt utbytte fra kraftverk og
med lavere renter.
Netto driftsresultat utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene i 1997. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra 1996. Akkurat som i 1996 hadde Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo høyest netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i 1997, henholdsvis 12,4, 8,0 og 7,7 prosent.
Underskudd
Til tross for et høyt netto driftsresultat, medførte de store investeringene et
underskudd før lån og avsetninger på om lag 2 milliarder. Underskuddet ble
finansiert med lån. Bruk av lån (netto) utgjorde i prosent av
bruttoinvesteringsutgiftene 40,3, mot 32,5 i 1996.
Balansen
Kommunenes omløpsmidler steg med nærmere 700 millioner kroner, mens den
kortsiktige gjelden økte med 259millioner. Arbeidskapitalen økte med 400
millioner. Økningen i lånegjelden var på 1,1 milliarder kroner eller 1,7
prosent.
Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1997, som Statistisk
sentralbyrå innhenter fra alle kommunene. Tilsvarende tall for fylkeskommunene
ble presentert i Ukens statistikk nr. 24/98. Regnskapstallene for de enkelte
kommuner er publisert i Regionalstatistikk 7/98 og 8/98. Kommunenes regnskaper
er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter
løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån.
Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse
gjennom bruk av lån og andre kilder.
Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.
Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i nettogjeld, som vil fremkomme i balanseregnskapet.
Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
Figur 11: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekt. 1996 og 1997
Ny statistikk
Kommuneregnskapsstatistikk, 1997. Kommuner.
Statistikken utgis årlig i
Ukens statistikk. Mer informasjon: Camilla.B.Strand@ssb.no, tlf. 21 09 47 18,
Torild.Floysvik@ssb.no, tlf. 21 09 45 16, eller Elisabeth.Holm@ssb.no, tlf. 21 09 45 25.
Ukens statistikk nr. 44, 1998 [an error occurred while processing this directive]