Miljøproblemer gir misnøye

Folk som oppgir at de er plaget av støy og luftforurensning bor som oftest i strøk med mer støy og forurensning enn dem som sier at de ikke er plaget.

I Levekårsundersøkelsen 1997 var det en markert økning i antall personer som følte seg utsatt for støy, til tross for at andelen har holdt seg stabil de siste 17 årene. Dette førte til at man lurte på om det var systematiske feil i svarene og om svarene var farget av spørsmålene. Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå koblet støy- og forurensningsdata opp mot folks svar, og det viser seg at folks oppgitte plager øker ved økt støy og forurensning.

Støyplagene øker med støynivået for fly og veitrafikk når det spørres om opplevelsen både inne og ute. Tilsvarende øker støv- og luktplager på grunn av luftforurensing når konsentrasjonene av svevestøv og nitrogenoksider øker. Analysen sier imidlertid ingenting om folks terskel for støy- og forurensningsplager er lavere i Levekårsundersøkelsen 1997 enn i de tidligere undersøkelsene.

Hver femte utsatt for veistøy
Levekårsundersøkelsen 1997 viser at omtrent hver femte voksen i Oslo føler seg utsatt for støy fra veitrafikk når de oppholder seg innendørs. Av disse opplever halvparten støyen som noe eller meget plagsom. To av fem voksne i Oslo sier de er utsatte for luftforurensning ved boligen sin. En av fire opplever flystøy som meget eller noe plagsom utenfor boligen. 43 prosent er utsatt for luftforurensning, og kilden til dette er for de fleste veitrafikk. Mer enn en av tre er utsatt for støv fra veitrafikk, og av disse er det bare 7 prosent som sier at dette ikke er plagsomt. Noe over en firedel er utsatt for lukt fra samme kilde.

Plage av veistøy og flystøy forsterker hverandre
SSBs analyse viser at jo mer plagsom man synes veitrafikkstøyen er, jo mer plagsom oppleves flystøyen, gitt samme beregnede flystøynivå. Tilsvarende er en persons opplevelse av veitrafikkstøy ikke bare avhengig av trafikkstøyen, men også av hvor plagsom flystøyen oppleves.

Når man analyserer plage fra flystøy og luftforurensning fra veitrafikken sammen, ser man at støyplagen forsterker forurensningsplagen. Dette til tross for at faktisk flystøy ikke påvirker forurensningsplagen direkte. Dette kan tolkes dit hen at folk som føler seg utsatt for én miljøbelastning opplever en annen miljøbelastning som mer plagsom enn dem som bare er utsatt for den siste belastningen alene.

Reagerer på lukt
Analysen viser videre at støvplager som folk knytter til veitrafikken også avhenger av opplevelsen av lukt, uansett forurensningskilde. Det er videre en sammenheng med folks plager på grunn av støv fra industri, anleggsvirksomhet og lignende, og konsentrasjonen av svevestøv og nit-rogendioksid (gass) som blir sluppet ut fra andre kilder enn veitrafikken. Det er imidlertid ofte vanskelig for folk å vite hvor støv stammer fra. Mange tror kanskje at støvet de ser kommer fra industrien, mens det i virkeligheten kan være for eksempel vedfyring som er synderen. Videre ser man at plager av lukt fra indu-stri også vil forsterke opplevelsen av å være plaget av støv.

Flystøyplagen øker med leilighetens etasje
SSB har undersøkt om folks opplevelser av egne miljøbelastninger varierer med alder, kjønn, utdanningsnivå, husholdningsinntekt, boligtype, etasje, boligareal og botid (antall år man har bodd i boligen) når man kontrollerer for forurensnings- og støynivå. Analysen viser at den eneste av disse faktorene som har betydning for støyopplevelsen, er i hvilken etasje folk bor i – og dette har kun betydning for fly og ikke vei. Dette kan for eksempel skyldes at dem som bor i de øverste etasjene kan tenkes å motta noe mer flystøy enn dem som bor lenger ned, og ofte vil andre støykilder være dempet på grunn av avstanden. En annen årsak kan være at dem som bor høyt oppe ser flyene, og dermed klarer å knytte plagene til riktig støykilde. Videre kan det være at dem som bor lengst nede totalt sett er utsatt for et høyere støynivå, slik at flystøyen til en viss grad «drukner» i annen støy.

Usikkerheter
Ikke alle miljøspørsmålene i levekårsundersøkelsen kan knyttes direkte til det beregnede støy- eller forurensningsnivået. En av de viktigste kildene til svevestøv i Oslo er fyring med ved. Vedfyring er imidlertid ikke nevnt i levekårsundersøkelsen.

Videre er forurensningskonsentrasjonene som er brukt i analysen kun oppgitt på et kvadratkilometer rutenett. Den reelle konsentrasjonen innenfor hver rute vil selvsagt kunne variere mye, men i dette arbeidet har vi vært nødt til å bruke de samme konsentrasjonene på alle boliger innenfor samme rute.

Om statistikken
Analysen baserer seg på svarene fra de 350 personene som ble intervjuet i Oslo i forbindelse med Levekårsundersøkelsen 1997. Til disse svarene har vi koblet veistøynivå, flystøynivå og forurensningskonsentrasjoner. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har bidratt med luftforurensningsdata, Miljøetaten i Oslo kommune med data for veistøy og Luftfartsverket med flystøydata knyttet til trafikk på Fornebu.

Figur 3: Andel av utvalget som er utsatt eller ikke utsatt for veistøy innendørs. De utsatte er videre delt inn etter hvor plagsom de opplever støyen. Oslo. Støynivå i desibel (dBA) og andel i prosent

Figur 4: Andel av utvalget som anser flystøy (utenfor boligen) som meget, noe, lite eller ikke plagsom, etter ulike støynivåer. Oslo. Støynivå i desibel (dBA) og andel i prosent

Kilde
Samfunnsspeilet 5/98.
Mer informasjon: Ketil.Flugsrud@ssb.no, tlf. 21 09 49 38, Gisle.Haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71, eller Li.Chun.Zhang@ssb.no, tlf. 21 09 44 78.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 44, 1998 [an error occurred while processing this directive]