Lavere energibruk i husholdningene

Forbruk av energi i husholdningene gikk i 1997 ned med nesten 5 prosent i forhold til året før. Nedgangen skyldes trolig at det var mildere enn normalt i fjor, samtidig som prisene på elektrisitet var svært høye i begynnelsen av året. Det var imidlertid en svak økning i det totale energiforbruket, på om lag 0,5 prosent. Dette skyldtes at det var en relativt stor økning i energibruk innenfor industrien.

Tallene for 1996 er endelige, mens tallene for 1997 er foreløpige.

Husholdningene reduserte forbruket av både elektrisitet, olje og fjernvarme fra 1996 til 1997. Bruk av fyringsoljer ble redusert mest relativt sett, med en nedgang på hele 23 prosent fra året før. Dette kan ha sammenheng med at det var kaldere enn normalt i 1996 og at olje ofte brukes som tilleggsoppvarming til elektrisitet i spesielt kalde perioder. I tillegg var det kraftmangel i 1996 som følge av usedvanlig lav fyllingsgrad i vannmagasinene, og dette bidrog til at prisene på elektrisitet ble satt opp mot slutten av året. Innenfor tjenesteytende sektorer ble forbruk av fyringsolje betydelig redusert i 1997 i forhold til året før, noe som også må sees i sammenheng med at det var varmere i 1997. Samtidig ble spotprisene på uprioritert kraft kraftig redusert fra 1996 til 1997, slik at det ble mer lønnsomt å bruke elekt-risitet. Innenfor transport steg forbruket av energi med knapt 2 prosent i denne perioden.

Det ble brukt 103,5 TWh elektrisitet totalt i fjor, noe som er en svak økning i forhold til nivået året før. Kraftforbruket i husholdningene utgjorde i fjor 33,9 TWh, om lag 4prosent mindre enn året før. Til sammenligning har forbruket av elektrisitet i husholdningene steget siden 1989. Bruk av elektrisitet utgjør om lag tre fjerdedeler av det totale forbruket i husholdningene, mens olje normalt utgjør rundt 8prosent. Bruk av bensin i private biler gikk ned med vel 2 prosent fra 1996 til 1997. Denne nedgangen kan ha sammenheng med den høye vrakpanten på biler i 1996, som bidrog til at mange gamle biler ble fjernet fra bilparken og erstattet med nye biler med lavere bensinforbruk.

Økt energiforbruk særlig innenfor metallindustrien
Energibalansen viser at forbruket av energi i industrien utgjør om lag 38prosent av det totale sluttforbruket av energi i Norge, mens husholdningenes forbruk, utenom forbruk til private biler, utgjør vel 20 prosent. Forbruk av energi i industrien var på 294 Petajoule (PJ) i fjor, en oppgang på rundt 4 prosent fra året før. Forbruk av energi steg særlig mye innenfor metallindustrien, som følge av høy produksjonsvekst i denne sektoren.

Blant ulike energikilder var det forbruk av elektrisitet som økte mest i industrien, med en økning på 4,2prosent. Forbruk av olje ble redusert med rundt 9 prosent. Overgangen fra olje til elektrisitet i industrien har sammenheng med at det var en sterk nedgang i spotprisene på elektrisitet fra 1996 til 1997. Industrien veksler mellom bruk av olje og elektrisitet i oljekjeler/elekt-rokjeler ettersom prisforholdet mellom disse energibærerne tilsier at det lønner seg å veksle. I 1996 var spotprisene på uprioritert kraft 25 øre/kWh, men de ble redusert til 13,6 øre/kWh året etter. Prisene på petrolumsprodukter steg derimot fra 1996 til 1997.

Det var også en kraftig økning i bruken av gass i industrien i fjor, på 46 prosent fra året før. Den kraftige oppgangen i gassforbruket skyldtes oppstart av en metanolfabrikk, hvor det tas i bruk betydelige mengder naturgass både som brensel og råstoff. Gass utgjør imidlertid fremdeles en liten andel av det totale energiforbruket i industrien, med rundt 6 prosent.

Økt produksjon av naturgass
Produksjonen av energi utgjorde 9086 PJ i fjor, en oppgang på 3,4prosent fra året før. Økningen skyldtes i stor grad en kraftig økning i produksjon av naturgass. Det ble produsert 1 905 PJ naturgass, noe som er 12 prosent mer enn året før. Produksjonen av olje var så å si uendret fra 1996 til 1997. Produksjonen av elektrisitet utgjorde 111,6 TWh i fjor, knapt 7 prosent mer enn året før. Rundt 8,4 TWh ble tapt under overføringen, mens om lag 3,5 TWh ble brukt i energisektorene. Det var et importoverskudd (import minus eksport) av elektrisitet i fjor på knapt 4 TWh, mens det året før var et importoverskudd på nesten 9TWh. Dette må sees i sammenheng med at den lave fyllingsgraden i vannmagasinene i 1996 og første halvår i 1997 bidrog til lav kraftproduksjon og høy import i store deler av denne perioden.

Om statistikken
Energiregnskapet og energivarebalansen (ER og EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på. ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i nasjonalregnskapet. EVB følger energiflyten på norsk jord. I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet. EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet. Dette fører til ulike tall for utenriks sjøtransport og luftfart. EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål. ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjonen. ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket.

Figur 8: Energibruk, etter næring. Utvikling 1976-1997. Eksklusive energisektorer og utenriks sjøfart

Ny statistikk
Energiregnskap og energibalanse, 1996 og 1997.
Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1997. NOS-publikasjonen kommer ved årsskiftet. Mer informasjon: Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf. 21 09 47 43, Lisbet.Hogset@ssb.no, tlf. 21 09 49 53, eller Bente.Tornsjoe@ssb.no, tlf. 21 09 46 16.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 46, 1998 [an error occurred while processing this directive]