[an error occurred while processing this directive]
I boligutgiftene inngår boliglån, fellesutgifter og husleie.
En gjennomsnittlig studenthusholdning har 37 000 kroner i boligutgifter per år, i tillegg til lys- og brenselutgifter på 6 500 kroner. Samtidig har de dårligere bostandard enn befolkningen for øvrig.
Hele 37 prosent av studentene bor trangt, mens det tilsvarende tallet for befolkningen for øvrig, målt i Levekårsundersøkelsen 1995, er 8prosent.
Studenthusholdningene har de siste 12 måneder brukt i gjennomsnitt 6330 kroner på utgifter i forbindelse med studiene. Utgifter i forbindelse med studiene omfatter semesteravgift og andre avgifter, studielitteratur og studiemateriell.
Uten dusj og wc
Selv om nesten alle studentene har kokemuligheter, og et klart flertall har wc
og badekar eller dusj i boligen, tyder likevel resultatene på at studentene har
dårligere bostandard enn befolkningen for øvrig også på dette området. I
befolkningen som helhet var det i 1995 bare 1 prosent som bodde i bolig uten
bad eller wc. Blant studenter bor 16 prosent i bolig uten wc og 17 prosent i
bolig uten bad. Noe av forklaringen på den store forskjellen ligger imidlertid
i at felles bad og wc i studentbygg ikke regnes som eget.
Fukt og råte
12 prosent bor i bolig med fukt og råte, mens 16 prosent bor i bolig med ett
eller flere kalde rom. Hvis vi igjen sammenligner med befolkningen for øvrig,
er de tilsvarende tallene 4 prosent når det gjelder fukt og råte. I hele
befolkningen er det 2prosent som bor i bolig med kalde rom, men i
Levekårsundersøkelsen 1995 er definisjonen på kald bolig at alle rommene er
kalde eller vanskelige å varme opp. Ved å bruke samme definisjon blant
studentene, blir det tilsvarende tallet 6 prosent.
Trives med studiene
Hele 92 prosent av studentene svarer at de alt i alt trives med studiene sine
dette semesteret, 39 prosent trives svært bra og 53 prosent trives ganske bra.
Det er vanskelig å si nøyaktig hva studentene har lagt til grunn når de har
svart på dette spørsmålet, men det er grunn til å tro at det omfatter både
faglig innhold og studiehverdagen på studiestedet sett under ett.
Nesten 80 prosent av studentene sier de har blitt godt kjent med sine medstudenter, og hele 96 prosent av studentene har gode venner på stedet utenom familien.
Delte meninger om luftkvaliteten
De aller fleste studenter er fornøyde med støyforholdene innendørs på
studiestedet, men det er 11 prosent som er misfornøyde. Når det gjelder
luftkvaliteten er andelen som er fornøyde og misfornøyde om lag den samme; 38
prosent er fornøyde og 37 prosent er misfornøyde. Selv om et lite flertall av
studentene er fornøyde med plassforholdene på studiestedet sitt, er det hele 27
prosent som er misfornøyde.
En av fire plaget av nedstemthet
Hele 27 prosent av studentene hevder å ha vært svært, ganske eller litt plaget
av slike sinnstilstander, noe som må kunne betgnes som en bemerkelsesverdig
stor andel. Dersom vi bare ser på dem som har følt seg svært eller ganske
plaget, er tallet 6 prosent. Det er vanskelig å sammenligne disse tallene med
andre befolkningsgrupper, blant annet på grunn av spørsmålsformuleringen og
tidspunktet for intervjuing, men det sier uansett noe om at en stor andel av
studentene til tider sliter med tungsinn. Levekårsundersøkelsen blant
studentene ble gjennomført våren 1998.
Figur 2: Hovedinntektskilde for studenter. Prosent. 1998
Figur 5: Boutgifter for studenthusholdninger, etter boform. Gjennomsnitt i kroner per år. 1998
Ny statistikk
Levekår og forbruk blant studenter, 1998. Hovedresultater og
dokumentasjon.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Nasjonalt
kontaktforum for læringsmiljø. Statistikken utgis i Ukens statistikk samt i
Notater 79/98. Mer informasjon: Elisabeth.Gulloy@ssb.no, tlf. 21 09 46 73,
Irene.Oyangen@ssb.no, tlf. 21 09 45 45, eller Stein.Opdahl@ssb.no, tlf. 21 09
46 92.
Ukens statistikk nr. 47, 1998 [an error occurred while processing this directive]