6 prosent i privat sektor er sysselsatt i IKT-næringen

Informasjons- og kommunikasjonsteknologinæringen (IKT) er av stor betydning i alle de nordiske landene. Men den er relativt liten i Norge i forhold til de øvrige nordiske land. I 1996 var 74 000 personer sysselsatt i denne næringen i Norge. IKT-næringen er størst i Sverige og utgjorde 10,5 prosent av sysselsettingen i privat sektor i 1996. Deretter fulgte Danmark med 8,8 prosent, Finland med 8,6 prosent, Norge med 6 prosent og Island med 5,1 prosent.

IKT-tjenester utgjør den klart største delen av IKT-næringen i alle de nordiske landene. I Norge er over 80 prosent av de sysselsatte i IKT-næringen sysselsatt innenfor IKT-tjenestevirksomhet. Sverige og Finland er de land med størst IKT-industrisysselsetting. 46 prosent av de sysselsatte i den nordiske IKT-industrien jobber i Sverige, fulgt av Finland med 28 prosent. Danmark hadde 16 prosent av de sysselsatte i den nordiske IKT-industrien, Norge 10 prosent og mindre enn 0,1 prosent på Island.

Sverige har også relativt sett flest sysselsatte innenfor IKT-tjenestesektoren, men også Danmark har en stor andel sysselsatte innenfor IKT-tjenester.

I Norge er det engroshandel med IKT-produkter som sysselsetter flest innenfor IKT-næringen. Nær 30 000 personer var sysselsatt innenfor denne bransjen i 1996.

Høy utdanning
Et fellestrekk i alle de nordiske landene er at de sysselsatte i IKT-næringen har høy utdanning sammenlignet med generelt utdanningsnivå i privat sektor. 22 prosent av den norske arbeidsstyrken i IKT-industrien hadde utdanning på universitetsnivå, mens for industrinæringen totalt var det bare 6 prosent som hadde utdanning på universitetsnivå i 1996. 18 prosent av de sysselsatte i IKT-tjenestenæringen hadde utdanning på universitetsnivå, mens tilsvarende tall for privat tjenestesektor totalt var 9 prosent i 1996. Det er arbeidsstyrken i IKT-konsulenttjenester som har høyest utdanningsnivå innenfor IKT-næringen. 31 prosent av de sysselsatte i denne næringen hadde utdanning på universitetsnivå.

Produksjonen i den norske IKT-næringen utgjorde over 70 milliarder kroner i 1995. Dette var en økning på 7 prosent fra året før, målt i løpende priser. Statistisk sentralbyrås kvartalsindikatorer tyder på at veksten har vært enda høyere de seneste årene i IKT-næringen.

3,6 prosent av BNP
Bruttoproduktet (bearbeidingsverdien) i Norge var på 33,5 milliarder kroner i 1995, og utgjorde dermed 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). IKT-næringen, basert på OECDs definisjon, utgjør dermed en betydelig andel av næringsvirksomheten i Norge og er for eksempel på størrelse med bygg- og anleggsnæringen.

Tallmaterialet er et resultat av et prosjektsamarbeid mellom de nordiske statistikkbyråer, og er delfinansiert av Nordisk Ministerråd. Rapporten med det fullstendige tallmaterialet utgis av Nordisk Ministerråd. IKT-næringen består av produsenter og distributører av IKT-varer og -tjenester. IKT-tjenester omfatter engroshandel med IKT-produkter, telekommunikasjon og IKT-konsulentvirksomhet (inkludert programvare).

Om statistikken
Definisjonen av IKT-næringen er i tråd med en internasjonal anvendt avgrensning som er utarbeidet av OECD (OECD Statistical Panel of the Committee for Information, Computer and Communication Policy), og består av en sammenstilling av 19 næringsgrupper. Denne definisjonen er en relativt smal definisjon som inneholder produsenter og leverandører av IKT-produkter. Enkelte «innholdsprodusenter» er derfor ikke inkludert i definisjonen (blant annet radio og fjernsyn). Aktivitetsklasse utgjør enheten i populasjonen, og ikke IKT-produkter, slik at det er en fare for over-/underestimering av IKT-næringen. Bakgrunnen er at virksomheter innenfor de utvalgte næringsgruppene også vil produsere produkter som ikke er IKT-relaterte. På den annen side finnes det også virksomheter som produserer IKT-produkter, men hvor deres hovedaktivitet ikke er klassifisert i bransjen som er definert som IKT. Norge benytter sysselsatte (inkluderer eiere), mens de øvrige nordiske landene benytter ansatte. Følgende næringsgrupper inngår i definisjonen av IKT-næringen (jamfør Standard for næringsgruppering, SN94): 3001, 3002, 3130, 3210, 3220, 3230, 3320, 3330, 5143, 5164, 5165, 6420, 7133, 7210, 7220, 7230, 7240, 7250 og 7260. Privat sektor omfatter i rapporten næringene 15-37, 45, 50-74, 92 og 92, det vil si at primærnæringen og bergverksdrift og utvinning ikke er inkludert.

Figur 12: Sysselsatte i IKT-næringen i prosent av privat sektor, etter aktivitetsområder. 1996

Ny statistikk
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Norden, 1996.
Statistikken er et samarbeid mellom de nordiske statistiske byråene, og en rapport med fullstendig tallmateriale utgis av Nordisk Ministerråd. Mer informasjon: Per.Oivind.Kolbjornsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 24.

Ukens statistikk nr. 50, 1998 [an error occurred while processing this directive]