Lavest antall sosialhjelpsmottakere siden 1988

146 600 personer mottok sosialhjelp i fjor. Dette er om lag 7 200 færre enn året før, og det laveste antall sosialhjelpsmottakere siden 1988. En årsak til nedgangen er at det har blitt færre gjengangerklienter. I gjennomsnitt fikk hver mottaker 27 300 kroner i sosialhjelpsytelse i 1997.

Sosialhjelpsutbetalingene var på 4 milliarder kroner, og viste en nedgang på rundt 180 millioner kroner i faste priser i forhold til 1996. Utbetalingene har frem til 1997 ikke gått ned i samme takt som tallet på klienter, fordi det har vært en viss vekst både i klientenes stønadstid og månedlige stønadsbeløp. Fra 1996 til 1997 har langtidsbruken av so-sialhjelp blitt redusert, mens det gjennomsnittlige stønadsbeløp har fortsatt å øke.

Gjennomsnittlig årlig sosialhjelpsytelse per mottaker var i 1997 27 300 kroner, eller nesten 5 300 kroner per måned. Det månedlige sosialhjelpsnivået har økt fra 1996 til 1997 med nesten 3 prosent. Siden stønadstiden er blitt redusert lå det årlige stønadsbeløpet omtrent stabilt.

Fra 1994 og frem til 1997 er tallet på sosialhjelpsmottakere redusert med rundt 20 000 personer. Dette er tall for hvor mange som mottok sosialhjelp i løpet av året. Hvis vi ser på antall sosialhjelpsmottakere ved utgangen av året har dette gått ned fra drøyt 69 000 i 1994 til i underkant av 59 000 i 1997. Legger vi til ektefeller og barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelp, var det ved utgangen av 1997 rundt 96 400 personer som mottok sosialhjelp, eller 2,2 prosent av befolkningen.

Færre mottakere under 40 år
Nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere er størst blant de yngste. I 1994 mottok om lag 35 000 personer mellom 20-24 år sosialhjelp. I 1997 var tallet sunket til om lag 26000 personer. Nesten hele reduksjonen i tallet på sosialhjelpsmottakere vi har hatt de siste årene har kommet i aldersgruppene under 40 år. Tallet på barn under 18 år som blir forsørget av sosialhjelpsmottakere, har gått ned fra om lag 77 500 i 1994 til 75 100 i 1996 og til i underkant av 72 000 i 1997.

For aldersgruppene 40 år og eldre er tallet på stønadsmottakere stabilt eller svakt økende. Sett i forhold til befolkningen er likevel andelen so-sialhjelpsmottakere betydelig lavere i de eldste aldersgruppene enn i de yngste. Bare i underkant av 1 prosent av befolkningen 67 år og eldre mottok sosialhjelp i 1997 mot 9 prosent blant 20-24-åringene.

Kortere stønadstid
Stønadstiden, eller det antall måneder man hvert år mottar sosialhjelp, økte både i 1995 og 1996 i forhold til foregående år. Det har vært antatt at grunnen til dette har vært at det er langtidsklientene som har blitt igjen i sosialhjelpsordningen, mens korttidsklientene har funnet seg and-re inntektskilder. Fra 1996 til 1997 har tendensen til økt langtidsbruk av sosialhjelp blitt snudd.

Den gjennomsnittlige stønadstiden i 1997 var 5,1 måneder mot 5,3 måneder i 1996. Andelen langtidsmottakere (mottakere med utbetalt sosialhjelp fra seks til tolv måneder) har gått ned med rundt 1 prosentpoeng fra 1997 til 1996, og det samme har andelen som mottok sosialhjelp i alle årets måneder (helårsklientene). I 1997 var det i overkant av 14 000 sosialhjelpsmottakere som var helårsklienter, mot over 16 000 i 1995 og 1996.

Tallet på gjengangere eller sosialhjelpsmottakere som også mottok sosialhjelp året før var i 1996 103 000 personer. Dette tallet gikk i 1997 ned til 98 000 personer. Samtidig har tallet på nye klienter eller klienter som ikke mottok sosialhjelp året før, gått ned fra 51 000 i 1996 til i underkant av 49 000 i 1997. Nedgangen i tallet på sosialhjelpsmottakere i 1997 skyldes derfor både redusert tilgang av nye klienter og færre gjengangerklienter. Det er likevel reduksjonen i tallet på gjengangere som betyr mest for klientnedgangen fra 1996 til 1997. Færre gjengangere gir også redusert stønadstid, siden denne klientgruppen har over dobbelt så lang gjennomsnittlig stønadstid per år som nye klienter.

Mange klienter på sysselsettingstiltak
En mulig grunn til mindre langtidsbruk av sosialhjelp i 1997 kan være at sosialkontorene med færre klienter har fått større muligheter til å rette mer av arbeidsinnsatsen mot tyngre klientgrupper. En del av innsatsen skjer i form av sysselsettingstiltak, og 13 000 klienter deltok på ulike former for tiltak i 1997. Godt over halvparten av disse tiltakene var i kommunal regi. Det har også vært en svak økning av andelen so-sialhjelpsmottakere som var i arbeid.

Andelen sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntektskilde lå i 1997 på samme nivå som i 1996 med om lag 11 prosent, mens rundt 45 prosent hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde mot 44 prosent året før. Nesten to av ti sosialhjelpsmottakere kombinerte sosialhjelp med attføringspenger eller uførepensjon.

Om statistikken
Sosialhjelpsstatistikken er en individstatistikk hvor det samles inn opplysninger om de enkelte sosialhjelpsmottakere i kommunene. For 1997 mangler det oppgaver fra én kommune. Her er det brukt opplysninger fra året før. I vedleggstabell 1 oppgis tallet på sosialhjelpstilfeller, mens det ellers oppgis tall for sosialhjelpsmottakere. Tallet på tilfeller er høyere enn tallet på mottakere fordi personer som har mottatt sosialhjelp i flere kommuner blir regnet som flere sosialhjelpstilfeller.

Statistikken er noe endret fra 1996 til 1997. Dette vanskeliggjør enkelte sammenligninger med årene før. Dette er forhold som vil bli nærmere omtalt i NOS Sosialstatistikk 1997. Alle kroneverdiene er omregnet til 1997-verdi. Ved omregning til faste priser benyttes konsumprisindeksen (1979=100).

Figur 2: Antall sosialhjelpsmottakere. 1986-1997

Ny statistikk
Sosialhjelp, 1997. Endelige tall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Sosialstatistikk. Mer informasjon: Ane.Osmunddalen@ssb.no, tlf. 21 09 47 88, eller Vera.Lower@ssb.no, tlf. 21 09 49 26.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 50, 1998 [an error occurred while processing this directive]