Lav prisvekst på importvarer

Fra 1997 til 1998 økte konsumprisindeksen med 2,3 prosent. Bildet nyanseres når vi ser på de enkelte kategorier hver for seg, og prisveksten viser stor spredning. Tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor økte med 7,1 prosent, mens prisene på importerte konsumvarer i gjennomsnitt steg med bare 0,7 prosent.

Tjenester har spesielt bidratt til prisveksten det siste året. Tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor har steget mest. Dette kan sannsynligvis tilbakeføres til den sterke lønnsveksten i 1998.

Svekket valutakurs og lave råvarepriser
Det kan synes paradoksalt at mens den importveide valutakursen gradvis svekket seg gjennom 1998, har importerte konsumvarers bidrag til prisveksten avtatt i samme periode. Dette kan skyldes flere forhold. På grunn av Asia-krisen har den norske kronekursen styrket seg overfor flere asiatiske valutaer gjennom 1998. Innslaget av importerte konsumvarer fra Asia i konsumprisindeksen kan være sterkere enn i importen generelt. Internasjonale produsentpriser og råvarepriser har også vist fallende tendens i 1998. Svakere norsk valutakurs har nok isolert sett bidratt til dyrere importvarer, men Asia-krisen og de lave prisene på råvarer internasjonalt har virket avdempende på prisveksten for norske importvarer.

Renteoppgang, men stabile husleier
Veksten i husleiene var på 2,4 prosent fra 1997 til 1998, og hovedparten av økningen kom i første halvår. Enkelte analytikermiljøer forespeilet en sterkere vekst i husleiene i siste halvdel av 1998 på grunn av den kraftige veksten i rentenivået. Dette synes ikke å ha slått til. Husleiene i borettslagene er i stor grad styrt av renteutviklingen på lån i Husbanken. Det har ikke vært samme kraftige vekst i disse lånerentene som for boliglånsrentene ellers, noe som gjenspeiles i konsumprisindeksen. Det er også uvisst i hvilken grad borettslagene har benyttet tilbudet om å binde renten fra nyttår, og dermed hvilken effekt renteoppgangen faktisk får på konsumprisindeksen fremover i tid.

Svak vekst fra november til desember
Konsumprisindeksen viste en økning på 0,1 prosent fra 15. november til 15. desember 1998. Den viktigste faktoren bak denne stigningen var en 2 prosent økning i elektrisitetsprisen til husholdningene. Bolig- og ved-likeholdsutgifter økte med 0,3 prosent. Det var i all hovedsak tjenester til vedlikehold som ble dyrere, mens husleiene var uendret fra forrige kvartal. Matvareprisene falt i gjennomsnitt med 0,4 prosent etter at noen typer frukt og grønnsaker ble billigere. I tillegg ble det registrert en del tilbudsaktivitet på tradisjonell julemat. Fra desember 1997 til desember 1998 steg konsumprisindeksen med 2,4 prosent.

Harmonisert konsumprisindeks
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen som utarbeides for internasjonale sammenligninger av prisutviklingen, steg med 2,1 prosent fra desember 1997 til desember 1998. Årsveksten for den harmoniserte konsumprisindeksen var 1,9 prosent.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1998-juli 1999 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1995, 1996 og 1997.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 900 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 200 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Figur 4: Årsvekst, etter leveringssektor. 1998. Prosent

Ny statistikk
Konsumprisindeksen, per 15. desember 1998.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Frode.Bendiksen@ssb.no, tlf. 21 09 44 27, Randi.Johannessen@ssb.no, tlf. 21 09 47 30, eller Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 21 09 47 16.

Tabeller finner du på statistikkens faste side.

Ukens statistikk nr. 2, 1999 [an error occurred while processing this directive]