Økt forskning og utvikling i næringslivet

Næringslivets kostnader til egenutført forskning og utvikling (FoU) utgjorde 8,6 milliarder kroner i 1997. Dette er en økning på 16,8 prosent i forhold til 1995. Målt i faste priser er økningen i toårsperioden 9,4 prosent. Økningen skyldes i stor grad økt FoU i de tjenesteytende næringene, men det var også økning i enkelte industrinæringer.

Det ble til sammen utført 10410 FoU-årsverk i næringslivet i 1997, en økning på 10,3 prosent fra 1995. De totale kostnader til FoU utgjorde 18,2 milliarder kroner. Utover næringslivets FoU-kostnader på 8,6milliarder var FoU-kostnadene 4,8 milliarder både i universitetet og høyskolesektoren, og ved forskningsinstituttene. Næringslivets andel av de totale FoU-kostnadene utgjorde dermed 47 prosent. Som andel av BNP var den totale FoU-andel 1,68prosent, noe som var en liten nedgang fra 1995 (1,72 prosent).

Liten FoU-økning i industrien
I industrien er det spesielt næringene produksjon av medisinske instrumenter, produksjon av motorkjøretøy og deler, og produksjon av gummi- og plastprodukter hvor det er en markert økning i egenutført FoU. Det er imidlertid en nedgang i næringsmiddelproduksjon og produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. Totalt for industrien er det en liten økning i egenutført FoU fra om lag 4,3milliarder i 1995 til rundt 4,5milliarder i 1995. Målt i faste priser utgjør dette imidlertid en nedgang på 2,2 prosent. Dette kommer også til uttrykk gjennom FoU-innsatsen målt i FoU-årsverk. Tallene for industrien viser en nedgang fra 5860 årsverk i 1995 til 5 778 årsverk i 1997. Dette innebærer en nedgang på 1,4 prosent.

I de tjenesteytende næringer har det samlet vært en klar økning i FoU-innsatsen. Spesielt i forretningsmessig tjenesteyting og databehandling. Kostnadene til FoU var her hele 2,2milliarder kroner. Dette er en økning på 1 milliard fra 1995, og næringens FoU-kostnader utgjorde i 1997 26 prosent av de totale FoU-kostnadene i næringslivet. For flere næringer, blant andre databehandling er avgrensningen mellom FoU-utgifter og andre kostnader vanskelig, og dette kan påvirke sammenlignbarheten over tid og mellom næringsgrupper. Foruten forretningsmessig tjenesteyting og databehandling, er det i næringene kraft- og vannforsyning, transportsektoren og telekommunikasjon at det har skjedd en økning i FoU-utgiftene. I varehandel har det vært en nedgang fra 272 til 156 millioner kroner.

Innkjøpt FoU-tjenester fra andre foretak samt universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter viser en økning fra 3,2 til 4,4 milliarder kroner. Den største endringen finner vi her i næringen telekommunikasjon, som hadde en økning på rundt 400 millioner kroner.

En stor del av næringslivets FoU-kostnader er egenfinansiert. I 1997 var 75 prosent egenfinansiert. Dette er imidlertid en nedgang på 7 prosentenheter fra 1995, mens den eksterne private finansieringen (tilskudd fra andre foretak, oljeselskap med videre) økte tilsvarende. Den offentlige finansieringen utgjorde 7 prosent, som er noenlunde det samme nivå som i 1995.

Mer FoU i universitets- og høyskolesektoren
De samlede utgifter til FoU i universitets- og høyskolesektoren (UoH) utgjorde 4,8 milliarder i 1997. Dette var en økning på 17 prosent i forhold til i 1995. Målt i faste priser gir dette en realvekst på 9 prosent. For driftsutgiftene var realveksten 6 prosent. Veksten var relativt sett større for eksternt finansiert FoU-virksomhet enn for FoU-virksomhet finan-siert over grunnbudsjettene. I løpende priser var økningen her henholdsvis 23 og 14 prosent. For utgifter til bygg og utstyr var økningen 35 prosent. Til sammen ble det utført 7060 FoU-årsverk i UoH-sektoren i 1997. Av disse ble 5 090 utført av vitenskapelig/faglig personale med utdanning av høyere grad eller tilsvarende.

Stabilt i instituttsektoren
FoU-utgiftene i instituttsektoren utgjorde i alt 4,8 milliarder i 1997. Dette var vel 7 prosent mer enn i 1995. Justert for lønns- og prisutvikling gir dette en nullvekst. Dette skyldes reell nedgang særlig i næringslivsfinansiert FoU, men også i offentlig finansiering av slik virksomhet. For investeringene var det en realøkning på 41 prosent fra 1995, mens driftsutgiftene til FoU hadde en realnedgang på 2 prosent. Til sammen ble det utført 7 460 FoU-årsverk i instituttsektoren. Av disse ble 4 770 utført av personale med universitets- og høyskoleutdanning med utdanning av høyere grad.

Om statistikken
Statistikken utarbeides annethvert år på oppdrag fra Norges forskningsråd. Statistisk sentralbyrå gjennomfører undersøkelsen for næringslivets FoU, mens Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har ansvaret for universiteter og høyskoler samt instituttsektoren. Statistikk vedrørende FoU er basert på retningslinjer trukket opp av OECD i den såkalte Frascati-manualen. FoU er virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser. Som en generell regel skal alt arbeid som kommer inn under forskning og utvikling inneholde et nyhetselement. FoU deles inn i grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, og kan være produktrettet eller prosessrettet.

Figur 5: Antall FoU-årsverk. 1995 og 1997

Ny statistikk
Forskning og utvikling (FoU) i norsk næringsliv. Hovedtall, 1997.
Statistikken utgis i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kjetil.Kragset@ssb.no, tlf. 21 09 47 59 og Ole.Skorge@ssb.no, tlf. 21 09 44 23. Hos NIFU: Susanne.Sundnes@nifu.no, tlf. 22 59 51 60 og Kirsten.W.Maus@nifu.no, tlf. 22 59 51 69.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 3, 1999 [an error occurred while processing this directive]