[an error occurred while processing this directive]
Økningen i utlignede skatter har vært stabil de siste årene. Fra 1993 og frem til 1997 har årlig vekst ligget på 5-7 prosent målt i faste priser. Blant de ulike delskatter er det likevel store variasjoner i veksten. Inntektsskatten til staten, som hovedsakelig utgjør toppskatt, har økt med 29 prosent fra 1992, og utgjorde 11,8 milliarder kroner i 1997. Fellesskatten til skattefordelingsfondet har derimot siden 1992 blitt nesten fordoblet. I 1992 utgjorde denne skatten 21,4 milliarder kroner sammenlignet med 41,3 milliarder i 1997.
Utlignede skatter for personlige skattytere økte med drøye 40 milliarder kroner i perioden 1992 til 1997. Dette er en realvekst på 31 prosent. I 1992 ble det til sammen utlignet 130 milliarder, mens det for inntektsåret 1997 ble utlignet 170 milliarder kroner i skatter og avgifter til kommune, fylke, stat og folketrygd.
Mindre økning i inntektsskatt til kommune og fylke
Den sterke økningen i utlignet fellesskatt skyldes hovedsakelig en endring i
skattesatsene mellom kommune og fylke og skattefordelingsfondet. I inntektsåret
1992 utgjorde fellesskattens ordinære sats 7 prosent av alminnelig inntekt
etter særfradrag. Den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten ble utlignet
med 21 prosent av samme beregningsgrunnlag. I løpet av de siste årene har
skattesatsen til skattefordelingsfondet økt, mens den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren har minsket tilsvarende. I 1997 ble det
utlignet 9,75 prosent fellesskatt og 18,25 prosent kommune- og fylkesskatt.
Inntektsskatten til kommune og fylke utgjorde 77,4 milliarder kroner i 1997, en
realvekst på 20 prosent siden 1992.
Alminnelig inntekt (etter særfradrag) utgjorde i overkant av 508 milliarder kroner i 1997, en økning i faste kroner på drøye 122 milliarder eller 32 prosent fra 1992.
Stor økning i fradrag i skatt
Fradrag og nedsettelser i skatt utgjorde til sammen 5,5 milliarder kroner i
1992. I 1997 hadde skattefradragene økt til 9,5 milliarder, en vekst på 74
prosent målt i faste priser. Den store økningen skyldes først og fremst
innføringen av godtgjørelsesfradraget i 1993. Norske aksjonærer får fradrag i
sin skatt for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. I 1997 utgjorde
dette skattefradraget 38 prosent av samlede fradrag.
Aksjesparing med skattefradrag (AMS) er det skattefradraget som prosentvis har økt mest. Siden 1992 er dette skattefradraget nær tidoblet. Boligsparing for ungdom (BSU) har også økt merkbart de siste årene fra et samlet fradrag på 108 millioner kroner i 1992 til 238 millioner i 1997.
Forsørgerfradraget er det eneste skattefradraget, målt i faste priser, som har minsket hvert år siden 1992. Dette skyldes først og fremst at satsene for dette skattefradraget har vært uendret i hele perioden.
Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for personlige
skattytere. Sum utlignet skatt omfatter skatt av inntekt og formue til kommune,
fylke og stat samt avgifter til folketrygden fratrukket fradrag og
nedsettelser. De enkelte delskatter er derimot registrert med bruttobeløp, det
vil si før fradrag og nedsettelser.
Alminnelig inntekt omfatter summen av alle typer skattepliktig inntekt og pensjoner fratrukket inntektsfradrag. Samlet personinntekt (toppskattegrunnlag) er et bruttoinntektsbegrep som omfatter arbeidsinntekt (personinntekt lønn og beregnet personinntekt fra næring) og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette inntektsbegrepet. Beregningsgrunnlaget for toppskatt er registrert uavhengig av om toppskatt er ilignet eller ikke.
Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Gjeldsbeløp er trukket fra. Formuesbeløp som ligger under grensene for skattlegging er også inkludert.
Ny statistikk
Skattestatistikk, 1992-1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens
statistikk. Mer informasjon: Erik.Breivik@ssb.no, tlf. 62 88 52 44 eller
Mads.Ivar.Kirkeberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 45.
Ukens statistikk nr. 4, 1999 [an error occurred while processing this directive]