[an error occurred while processing this directive]
Undersøkelsen var planlagt av professor Nicolai Rygg og sjefen for Kristiania kommunes statistiske kontor Gustav Amnéus, og ble gjennomført ved at klasseforstanderen fylte ut et skjema for hver elev. Den siste timen hver dag ble satt av og skjemaene ble sendt via overlæreren til skolestyret. Det kom inn 32 225 skjemaer som utgjorde 85,5 prosent av byens samlede antall elever i kommunale folkeskoler, fortsettelsesskoler og middelskoler.
I januar 1912 kartla skolestyret i Kristiania omfanget av det ervervsmessige arbeid blant skoleelevene i byen. Resultatene av undersøkelsen viste blant annet at mange barn hadde for lite tid til hvile og lek.
Forskjell på gutter og jenter
Av de vel 30 000 barna i folkeskolene, hadde 14,7 prosent arbeid i januar 1912,
6,2 prosent hadde arbeidet tidligere. Det var stor forskjell på jenter og
gutter. 21 prosent av guttene arbeidet, mot bare 9 prosent av jentene.
Forskjellen skyltes at "arbeid, der ydes som hjælp for forsørgerne i
husgjerningen" feilaktig ble utelatt.
Det var mer utbredt at barn på sentrums- og vestkantskolene arbeidet enn at barn på øst- og nordøstkantskolene gjorde det. Det ble forklart ved at "efterspørslen efter barnlig arbeidskraft" var større i sentrum og vest enn i øst og nordøst.
Etter som elevene ble eldre arbeidet flere og flere mer og mer. Vel 2 prosent av guttene i første klasse arbeidet, men over halvparten av guttene i siste klasse på folkeskolen hadde lønnet arbeid. Den daglige arbeidstiden for sju-åringene var 2,6 timer per dag, mens 13- til 15-åringene arbeidet 4,7 timer per dag. I gjennomsnitt var timelønnen for guttene 9,5 øre, mens jentene fikk 6,3 øre.
De fleste jobbet som bud
De aller fleste guttene, 73 prosent, arbeidet som visergutter, regningsbud og
avisbud, vel 20 prosent var "hjælpere hos næringsdrivende" og bare 2 prosent
arbeidet i fabrikker. Halvparten av jentene som arbeidet var sysselsatt med
"huslig virksomhet", mens henholdsvis 37 og 9 prosent var viserpiker og
"hjælpere hos næringsdrivende".
Skadelige følger
For 43 prosent av guttene og 33 prosent av jentene som arbeidet, hadde
klasseforstanderen bemerket at arbeidet "i visse henseeldser" hadde skadelige
følger. De vanligste var at barna kom for sent, ikke hadde gjort leksene eller
var trette og søvnige så "kravene paa skolen" måtte "nedsættes". De uheldige
konsekvensene økte med antall timer barna arbeidet, som gjorde at barna også
fikk "for liten tid til hvile og lek". Flere klasseforstandere hadde imidlertid
bemerket at litt daglig arbeid fra 11-12-årsalderen kunne "være av det gode" og
at "de arbeidende barn" hørte "til klassens flittigste og flinkeste".
Les mer om Statistikk mot år 2000
Kilde
Specialundersøkelse I, Erhvervsmæssig arbeide blandt skolebarn i Kristiania.
Utgit ved kommunens statistiske kontor, Kristiania 1913.Mer informasjon:
Espen.Sobye@ssb.no, tlf. 21 09 45 40.
Ukens statistikk nr. 7, 1999 [an error occurred while processing this directive]