Fortsatt økning i elprisene

Konsumprisindeksen steg med 0,4 prosent fra desember 1998 til januar 1999. Høyere priser på elektrisitet, bensin og bruk av offentlige transportmidler bidro mest. Prisbildet påvirkes som vanlig også av økte særavgifter fra årsskiftet. Januarsalget på klær, sko og møbler trakk prisveksten ned. 12-månedersveksten i januar var 2,3 prosent.

Det største enkeltbidraget til veksten i konsumprisindeksen fra desember 1998 til januar 1999 var prisøkningen på elektrisitet til husholdninger. Inkludert nettleie og avgifter økte denne med 6,6 prosent. Kraftprisene steg med rundt 8 prosent, mens nettleiene hadde en prisoppgang i overkant av 5 prosent. Det var kun en svak avgiftsøkning på elektrisk kraft. Det er tredje måned på rad at prisen på elektrisitet øker, men til tross for dette er nivået på elprisene fremdeles under nivået for 12 måneder siden.

Avgiftene inflasjonsjustert
Særavgiftene ble i hovedsak justert for forventet inflasjon i 1999 fra årsskiftet (om lag 3,3 prosent). Unntakene er avgifter på brennevin, vin og sterkvin som alle ble redusert med i underkant av 2 prosent.

Avgiftsøkningen fra nyttår samt fjerningen av fraktutjevningstilskuddet var hovedårsaken til at bensinprisene økte med 4 prosent fra desember til januar. Den største prosentvise oppgangen fant sted i det sentrale østlandsområdet. Dette kan ha en sammenheng med at tilbudsaktiviteten på bensin i østlandsområdet var noe lavere i januar enn i desember. Avgiftene på biler økte også, og bidro til at bilprisene steg med 1 prosent fra desember.

Prisen på drikkevarer steg i gjennomsnitt med 1,3 prosent fra desember til januar. Denne økningen skyldes i hovedsak økte avgifter på øl, sukker og kullsyreholdige drikkevarer. Til tross for reduserte avgifter på brennevin, vin og sterkvin fra nyttår har prisene i gjennomsnitt steget med 0,9 prosent. Bakgrunnen er høyere innkjøpspris for Vinmonopolet hovedsakelig som følge av svekket valutakurs. I tillegg har Vinmonopolet endret sin avanseberegning for svakvin. For tobakk ble det regi-strert en prisøkning på 3,3 prosent i januar.

Prisen på en del tjenester endres også tradisjonelt ved årsskiftet. Fra desember til januar steg billettprisene på offentlige transportmidler med 3,3 prosent, mens utgifter til tannlege og aviser økte med henholdsvis 3,9 og 5 prosent fra forrige måling. Det ble også registrert høyere priser på restaurantbesøk, hotellovernatting og skolefritidsordning.

Sesongsalg
Januarsalget på klær var det kraftigste som er registrert på 1990-tallet. Prisnedgangen fra desember var på 10,3 prosent. Det ble registrert prisfall for alle typer klær i alle prisklasser. Klesprisene lå i januar 3,6 prosent under fjorårsnivået, og har hatt en fallende tendens siden midten av 1990-tallet. Stor tilbudsaktivitet ga også lavere priser på skotøy og møbler.

Harmonisert konsumprisindeks
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen som utarbeides for internasjonale sammenligninger av prisutviklingen, steg med 2,0 prosent fra januar i fjor til januar i år. Fra desember 1998 til januar 1999 steg indeksen med 0,4 prosent.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1998-juli 1999 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1995, 1996 og 1997.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 900 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser – representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 200 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk
Konsumprisindeksen, per 15. januar 1999.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Frode.Bendiksen@ssb.no, tlf. 21 09 44 27, eller Berit.Koht@ssb.no, tlf. 21 09 47 61.

Tabeller