Høykonjunkturen under 1. verdenskrig

Militært stod Norge utenfor den første verdenskrigen. Økonomisk fikk krigstiden likevel store konsekvenser for landet. Fra 1914 til 1918 økte levekostnadene med 156 prosent. For noen næringer, først og fremst skipsfarten, betød verdenskrigen en formidabel høykonjunktur. Aksjeomsetningen nådde ukjente høyder, og mange tjente seg styrtrike på spekulasjon eller "aksjejobbing".

Dårligst ut av dyrtiden kom de som var avhengige av offentlig støtte - arbeidsuføre, gamle og syke - samt ansatte i statlige stillinger. Verken statslønningene eller satsene for hjelp fra det offentlige holdt tritt med den voldsomme inflasjonen.

Statens provianteringskommisjon tok i 1916 initiativet til en større undersøkelse av dyrtidens innflytelse på befolkningens levevilkår. Den ble utført av Det statistiske Centralbureau. Undersøkelsen ble utgitt i to deler (1916 og 1918) og sammenfattet nøyaktige opplysninger fra 651 familiers husholdningsregnskapsbøker. I 1918 gjennomførte byrået nok en undersøkelse, Lønninger og levevilkår under verdenskrigen. I denne publikasjonen ble det gjengitt en lang rekke uttalelser fra prester, leger, lærere, fattigforstandere og fagforeningsledere om hvordan krigen og dyrtiden hadde påvirket befolkningens ernæring og helsetilstand, moral og religiøse innstilling.

Gjennomsnittlig inntekt per innbygger steg med over 200 prosent i årene fra 1914 til 1918, men denne økningen var selvfølgelig ikke jevnt fordelt. Undersøkelsen fra Det statistiske Centralbureau viser at prestelønningene ikke steg med mer enn gjennomsnittlig 35 prosent, tjenestepikelønningene med rundt 80 prosent, anleggsarbeiderlønningene steg med 123 prosent og lønningene til arbeidere på fiskelagre med over 150 prosent. Virkelig rike på krigen var det nok likevel andre som ble.

Til tross for økte lønninger ble kjøpekraften for de aller fleste redusert som en følge av dyrtiden. Knapphet og rasjonering medførte en omlegging av kostholdet, forbruket av kjøtt, melkeprodukter og egg gikk ned. Sammalt brød erstattet finere brødsorter og hvaloljemargarin ble brukt i stedet for vanlig margarin. Flere medisinere mente at dette førte til fordøyelsessykdommer. Stadsfysikus Bentzen i Kristiania kunne dokumentere en påfallende stigning i antallet tilfeller av kolera og diaré. Selv om bare få av de spurte mente at tilstanden kunne betegnes som nød, var den likevel "svært trykkende (...) for gamle og utslitte mennesker samt de mindre arbeidsdygtige individer og folk med fast løn".

Når det gjaldt dyrtidens innvirkning på det norske folks moralske og religiøse tilstand ble det spesielt fra geistlig hold ytret bekymring. Biskop Hognestad i Bergen skrev blant annet om den økte pengemengden at: "Det førte til luksus og njotingsykja, og i byer og industrisentra til mykje drykk. (...) Det vert serleg klaga yver aukande materialisme og pengehækna, helst millom ungdommen." Mer optimistisk så arbeiderlederen Martin Tranmæl på situasjonen: Dyrtidens demonstrasjon av kapitalismens grelleste sider falt i tid sammen med revolusjonen i Russland og hadde sammen med denne bidratt til å drive "tusener av nye tilhængere over til den socialistiske arbeiderbevægelse. (...) Dette gjør også den socialistiske arbeiderbevægelse til en magtfaktor som vil komme til at øve en bestemmende indflydelse paa de kommende tiders begivenheter."

Les mer om Statistikk mot år 2000

Kilde
NOS VI 105 Dyrtidens virkninger på levevilkaarene 1ste del, 1917; NOS VI 124 Dyrtidens virkninger på levevilkaarene 2den del, 1918; NOS VI 141 Lønninger og levevilkaar i Norge under verdenskrigen, 1918.
Mer informasjon: Hege-Roll.Hansen@ssb.no, tlf. 21 09 48 16.

Ukens statistikk nr. 9, 1999 [an error occurred while processing this directive]