[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 10, 1999

Fordringer og gjeld overfor utlandet, 31. desember 1997:

Nettofordringer overfor utlandet økte med 45 milliarder


Ved utgangen av 1997 var Norges fordringer på utlandet 733 milliarder kroner og gjelden på 635 milliarder. Nettofordringene overfor utlandet ble dermed på 98 milliarder, en økning på 45 milliarder i løpet av 1997. Nettofordringene tilsvarte 9,0 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
I løpet av 1997 økte fordringene med 164 milliarder og gjelden med 119 milliarder kroner. En vesentlig del av fordringsøkningen skyldes Statens Petroleumsfonds bankinnskudd i utlandet og investeringer i utenlandske obligasjoner og andre verdipapirer. I løpet av 1997 økte beholdningen av disse investeringene med i alt 66 milliarder, til 114 milliarder kroner. Av dette er 105 milliarder investert i utenlandske obligasjoner. Petroleumsfondets beholdninger er inkludert i Norges Banks beholdninger. Verdipapirfondene, livsforsikring, utenriks sjøfart og forretningsmessig tjenesteyting har også hatt en sterk vekst i sine beholdninger av utenlandske aksjer.

Det meste av gjeldsøkningen kom også i 1997 i forretnings- og sparebankene. Sektorenes netto utenlandsgjeld økte med 51 milliarder til 120 milliarder kroner. Utlandets bankinnskudd i norske banker økte med 30 milliarder, og norske bankers opplåning i utlandet økte med 28 milliarder kroner. I 1992 hadde banksektorene en nettofordring overfor utlandet på 2 milliarder kroner.

Stor vekst i beholdningen av utenlandske aksjer
Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1997 i alt 119 milliarder kroner, vurdert til pålydende verdi. Beholdningene i pålydende verdi økte med 32 milliarder i løpet av året. Målt i kroner er dette den største økningen som noensinne er registrert. De norske aksjeinvesteringene ble nær doblet både i Sverige og i USA, og veksten i beholdningen av aksjer i Belgia, Luxembourg og Finland var også meget sterk. Markedsverdien av aksjebeholdningene var 178 milliarder ved utgangen av 1997, og beholdningene vurdert til markedsverdi økte med 50 milliarder kroner i løpet av året.

De største aksjeinvesteringene var i Storbritannia der Norge eide aksjer til en pålydende verdi av 27 milliarder kroner ved utgangen av 1997, USA med 21 milliarder, Sverige med 17 milliarder og Danmark med 8 milliarder kroner. Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde i alt 41 milliarder kroner ved utgangen av 1997. Det var en økning på 3 milliarder i løpet av året. De viktigste investorland var USA med 10 milliarder, Sverige med 8 milliarder og Storbritannia med 7 milliarder kroner. Det er ikke beregnet markedsverdier for de utenlandskeide aksjene.

Store nettofordringer på EU-land
Norges nettofordringer på EU-land ble redusert med 9 milliarder i løpet av 1997, og utgjorde 50 milliarder kroner ved utgangen av året. De viktigste landene var Tyskland, Frankrike og Sverige, der vi hadde nettofordringer på i alt 94 milliarder kroner. Nettofordringene på de skandinaviske EU-medlemmene Danmark, Sverige og Finland økte med 14 milliarder i løpet av året. Norge har imidlertid en betydelig nettogjeld til EU-landene Belgia, Luxembourg, Nederland og Storbritannia. Nettogjelden til land utenfor EU endret seg også betydelig i løpet av 1997. Ved utgangen av året var vår nettogjeld til USA, Sveits og Japan i alt 13 milliarder, en reduksjon på 35 milliarder kroner fra 1996.

Offentlige og private foretak
Offentlige og private foretak reduserte sin nettogjeld til utlandet med 10 milliarder i løpet av 1997. I løpet av året steg fordringene med 54 milliarder og gjelden med 44 milliarder kroner. Selskaper i næringene varehandel og forretningsmessig tjeneste-yting hadde en nedgang i nettogjelden på 8 milliarder kroner i løpet av året. For øvrige næringer var endringene relativt små.

Statlige og kommunale foretak hadde en fordringsøkning på 5 milliarder, og private foretak 49 milliarder. Økte aksjebeholdninger, utlån og bankinnskudd var hovedårsakene til fordringsveksten. Gjeldsøkningen fordelte seg med 10 milliarder på statlige og kommunale foretak og 34 milliarder på private foretak. Hovedårsakene til gjeldsøkningen var økte låneopptak i utlandet.

Om statistikken
Statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (finanstellingen) bygger på oppgaver som hvert år innhentes fra alle juridiske personer som Statistisk sentralbyrå vet har finansielle mellomværender med utlandet. I finanstellingen er aksjer, ihendehaverobligasjoner og andre verdipapirer foreløpig vurdert til pålydende verdi. I forbindelse med finanstellingen 1997 er det også innhentet markedsverdier for norske beholdninger av utenlandske obligasjoner, aksjer og sertifikater. Det er imidlertid ennå ikke beregnet markedsverdier for tilsvarende papirer på passivasiden. I utenriksregnskapet, som også gir endringstall for Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet, benyttes transaksjonsbeløpene for handel med tilsvarende papirer. Dersom transaksjonsbeløpene ved handel i verdipapirer avviker fra papirenes pålydende verdi, vil det derfor kunne oppstå til dels betydelige avvik mellom de to statistikkene.

[Figur 8]

Figur 8: Norges nettofordringer overfor utlandet, fordelt på land og landgrupper. 1995, 1996 og 1997. Millioner kroner


Ny statistikk
Fordringer og gjeld overfor utlandet, 31. desember 1997.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og i serien Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Mer informasjon: Leiv.Ryalen@ssb.no, tlf. 21 09 45 23, eller Kjell.Hammer@ssb.no, tlf. 21 09 45.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 10, 1999 [an error occurred while processing this directive]