[an error occurred while processing this directive]
I dag utgis Naturressurser og miljø 1999, og boken tegner et blandet bilde av miljøutviklingen. De problemområdene der myndighetene har gjort en konkret innsats over flere år, har i mange tilfeller ført til en positiv miljøutvikling. Dette er imidlertid ofte ikke tilfelle når satsingen har vært mindre konsekvent og der miljøproblemene er nært knyttet til den økonomiske veksten.
Den negative utviklingen med økning i utslipp av klimagasser fortsetter, men
økningen er mindre enn den økonomiske veksten spesielt de siste årene.
Avfallsmengdene fra husholdningene økte sterkt til og med 1997, om lag på nivå
med utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP).
På en del andre felter er det imidlertid positive tegn. Rensing av avløpsvannet
blir stadig litt bedre, behandlingen av avfallet tar i større grad vare på
ressursene, og utslipp til luft er på vei ned for en del komponenter.
Samlet sett synes det som om en positiv utvikling har vært avhengig av minst
ett av disse forhold:
* At myndighetene har hatt et klart lovverk og et sett av virkemidler, og
styrke til å håndheve og bruke disse. Eksempler på dette er rensing av fosfor i
kommunale avløpsrenseanlegg og innføring av katalysator på biler.
* At miljøtiltak ikke har truet generell økonomisk aktivitet eller sterke
økonomiske interesser. Et eksempel på det er at CO2-utslippene, som
er nært knyttet til energiforbruket og den økonomiske aktiviteten, øker.
Samtidig har det vært mulig å redusere salget av ozonnedbrytende stoffer som er
knyttet til bruk av spesielle kjøleelementer.
* At det har skjedd en teknologisk utvikling som har gjort det mulig å for
eksempel redusere utslipp eller forbruk av spesielt miljøbelastende produkter
til akseptable kostnader. Et eksempel på det er rensing av eksosutslipp som
karbonmonoksid med katalysator.
Økonomisk virksomhet påvirker miljøet
De siste årene har vært preget av en konjunkturoppgang med økt aktivitet i
Nordsjøen, høy investeringstakt og økt konsum både i det offentlige, i
næringslivet og i husholdningene. I 1998 synes imidlertid konjunkturoppgangen å
ha blitt brutt. Investeringene i Nordsjøen var rekordhøye i 1998, men er
forventet å bli kraftig redusert i 1999. På litt sikt er det ventet at den
generelle økonomiske veksten vil flate ut. Dette vil ventelig få betydning for
miljøbelastninger som er nært knyttet til den økonomiske aktiviteten, i første
rekke utslipp til luft og generering av avfall. I de siste årene ser det
imidlertid ut til at denne sammenhengen er mer nyansert enn tidligere.
En nedgang i den økonomiske veks-ten vil imidlertid kunne skape problemer for
sysselsetting og redusere de offentlige inntektene. Dette kan redusere
myndighetenes evne til å prioritere miljøhensyn i sin politikk. Et eksempel på
det har vi allerede sett ved at regjeringen har vurdert å redusere/fjerne
CO2-avgiftene i oljesektoren for å opprettholde aktiviteten i
sektoren.
Energiforbruket øker
Energiforbruket, hvor deler av dette har negative miljøkonsekvenser, hadde
en rekordstor vekst i 1998 med hele 4 prosent. Dette henger sammen med kaldere
vær, høyt aktivitetsnivå spesielt i tjenesteyting, en høy reallønnsvekst og
relativt lave priser på elektrisitet og fyringsoljer.
Både elforbruket og salget av transportoljer økte sterkt. Etterspørselen etter
begge disse energivarene er avhengig av konsumet i husholdningene og den
generelle økonomiske aktiviteten i produksjonssektorene. Norge var
nettoimportør av elkraft i 1998, på tross av at produksjonen av elektrisk kraft
var klart høyere enn i et normalår på grunn av mye nedbør. Dette skyldes svært
lave priser i det nordiske elektrisitetsmarkedet. En analyse utført av
Statistisk sentralbyrå (SSB) indikerer en sterk vekst i elforbruket frem mot
2020, med mindre kraftige virkemidler tas i bruk.
De viktigste miljøkonsekvensene av utvinning og forbruk av fossile energivarer
er utslipp av forurensning til luft. Den reduserte aktiviteten på norsk sokkel
i 1998 førte til reduserte utslipp fra denne virksomheten, men reduksjonen ble
veid opp av blant annet økte trafikkutslipp (se nærmere omtale i Uken
statistikk
nr. 11/98).
Kyoto-avtalen
Verdens nasjoner forsøker gjennom Kyoto-protokollen å samordne tiltak mot
utslipp av klimagasser, det vil si gasser om påvirker jordens strålingsbalanse,
i første rekke karbondioksid. Norge kan øke sine utslipp av alle klimagasser
med 1 prosent fra 1990 til perioden 2008-2012. Men i 1998 var utslippene 7-8
prosent høyere enn utslippene i 1990. Dersom CO2-avgifter innføres
internasjonalt for å begrense utslippene, vil dette ifølge analyser i SSB få
relativt små konsekvenser for virksomheten i Nordsjøen, og enda mindre for
økonomien generelt. Verken oljeformuen eller leteaktiviteten vil gå mye ned.
For å effektivisere tiltakene ønsker flere land, blant annet Norge, at landene
skal kunne handle med utslippskvoter for CO2. En slik kvotehandel
forutsetter imidlertid at utslippsberegningene i landene har høy kvalitet og er
godt dokumenterte. Nøyaktigheten i utslippsberegningene i de ulike land som
ville være aktuelle, er ennå ikke gode nok for dette formålet.
Veksten i norske skoger binder like mye CO2 som over 40 prosent av
de menneskeskapte utslippene i Norge. Denne bindingen av CO2 regnes
ikke med som et tiltak for å oppfylle Norges forpliktelser i
Kyoto-protokollen.
Avfallsmengdene øker
SSBs avfallsregnskap for både papir, metall, glass og våtorganisk avfall
viser økende avfallsmengder for alle disse fraksjonene. Til tross for at
myndighetene hevder at det viktigste middelet for å begrense avfallsproblemene
er å "hindre at avfall oppstår", har hovedvekten så langt vært tiltak for mer
miljøvennlig behandling av avfallet. Økningen i mengden papiravfall ser ut til
å henge nøye sammen med økningen i privat konsum og næringenes verdiskaping.
I dag finnes returordninger for en rekke material- og produkttyper. Selv om
disse ordningene sikrer en mer miljø- og ressursvennlig behandling av avfallet,
hindrer de i liten grad at avfallet oppstår.
Redusert forurensning til Nordsjøen
Gjennom nordsjøavtalene har Norge forpliktet seg til å halvere utslippene av nitrogen og fosfor til Nordsjøen i forhold til 1985-nivå. Disse kravene er ennå ikke helt innfridd, men avløpssektoren har lyktes i å redusere tilførslene av fosfor til Nordsjøen med hele 60 prosent fra 1985 til 1997, mens nitrogentilførslene er redusert med kun 11 prosent. Dette henger sammen med at rensetiltakene i kommunal avløpsrensning har vært rettet mot fjerning av fosfor, samtidig som kommunene, som er ansvarlig for avløpsrensningen, har kunnet fullfinansiere tiltakene gjennom gebyrer. Tall fra SSB viser at gebyrene dekket 102 prosent av utgiftene i 1997, mot 95 prosent i 1996. For ytterligere å bedre vannkvaliteten i sårbare områder (Indre Oslofjord og Hvaler-Singlefjorden), prioriterer man nå en utbygging av nitrogenrensetrinn ved enkelte store renseanlegg i indre deler av Oslofjorden og Glommas nedbørfelt. Likevel er kun 3 prosent av de planlagte investeringene i nitrogenfjerning gjennomført i 1997. SSBs jordbruksstatistikk viser at det de siste årene ikke er gjort endringer i driftspraksis (gjødsling, husdyrtetthet, jordarbeidingsmetoder), som skulle tilsi noen særlig reduksjon i avrenning av næringsstoffer.
Primærnæringenes betydning
Naturressursene utenom olje og gass utgjør en stadig mindre del av den norske økonomien. Primærnæringenes andel av BNP gikk i perioden 1978-1998 ned fra 4,4 til 2,1 prosent. Landbruket sto for hele nedgangen, mens fiskets andel inkludert oppdrettsnæringen var stabil. Olje- og gassvirksomhetens andel av BNP økte fra 5,9 til 9,7 prosent, med 1984 som toppår med 18,0 prosent. De store variasjonene henger her sammen med variasjoner i oljeprisen. Kraftforsyningens andel sank fra 2,6 til 2,1 prosent. Samlet utgjorde dermed disse ressursbaserte næringene om lag 14 prosent av BNP i 1998 mot 13 prosent i 1978.
Figur 1: Relativ utvikling i BNP og viktige miljøindikatorer med negativ utvikling. 1992-1998
Figur 2: Relativ utvikling i viktige miljøindikatorer med positiv utvikling. 1992-1998
Figur 3: Papiravfall fordelt på behandling/disponering. 1976-1997. 1 000 tonn
Kilde
Naturressurser og miljø 1999.
Publikasjonen blir lagt ut for salg i dag.
Mer informasjon: Henning.Hoie@ssb.no, tlf. 21 09 49 43.
Ukens statistikk nr. 12, 1999 [an error occurred while processing this directive]