[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 12, 1999 -

Naturressurser og miljø 1999:

Miljøutviklingen i 1998


I dag utgis Naturressurser og miljø 1999, og boken tegner et blandet bilde av miljøutviklingen. De problemområdene der myndighetene har gjort en konkret innsats over flere år, har i mange tilfeller ført til en positiv miljøutvikling. Dette er imidlertid ofte ikke tilfelle når satsingen har vært mindre konsekvent og der miljøproblemene er nært knyttet til den økonomiske veksten.

Den negative utviklingen med økning i utslipp av klimagasser fortsetter, men økningen er mindre enn den økonomiske veksten spesielt de siste årene. Avfallsmengdene fra husholdningene økte sterkt til og med 1997, om lag på nivå med utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP).

På en del andre felter er det imidlertid positive tegn. Rensing av avløpsvannet blir stadig litt bedre, behandlingen av avfallet tar i større grad vare på ressursene, og utslipp til luft er på vei ned for en del komponenter.

Samlet sett synes det som om en positiv utvikling har vært avhengig av minst ett av disse forhold:

* At myndighetene har hatt et klart lovverk og et sett av virkemidler, og styrke til å håndheve og bruke disse. Eksempler på dette er rensing av fosfor i kommunale avløpsrenseanlegg og innføring av katalysator på biler.

* At miljøtiltak ikke har truet generell økonomisk aktivitet eller sterke økonomiske interesser. Et eksempel på det er at CO2-utslippene, som er nært knyttet til energiforbruket og den økonomiske aktiviteten, øker. Samtidig har det vært mulig å redusere salget av ozonnedbrytende stoffer som er knyttet til bruk av spesielle kjøleelementer.

* At det har skjedd en teknologisk utvikling som har gjort det mulig å for eksempel redusere utslipp eller forbruk av spesielt miljøbelastende produkter til akseptable kostnader. Et eksempel på det er rensing av eksosutslipp som karbonmonoksid med katalysator.

Økonomisk virksomhet påvirker miljøet

De siste årene har vært preget av en konjunkturoppgang med økt aktivitet i Nordsjøen, høy investeringstakt og økt konsum både i det offentlige, i næringslivet og i husholdningene. I 1998 synes imidlertid konjunkturoppgangen å ha blitt brutt. Investeringene i Nordsjøen var rekordhøye i 1998, men er forventet å bli kraftig redusert i 1999. På litt sikt er det ventet at den generelle økonomiske veksten vil flate ut. Dette vil ventelig få betydning for miljøbelastninger som er nært knyttet til den økonomiske aktiviteten, i første rekke utslipp til luft og generering av avfall. I de siste årene ser det imidlertid ut til at denne sammenhengen er mer nyansert enn tidligere.

En nedgang i den økonomiske veks-ten vil imidlertid kunne skape problemer for sysselsetting og redusere de offentlige inntektene. Dette kan redusere myndighetenes evne til å prioritere miljøhensyn i sin politikk. Et eksempel på det har vi allerede sett ved at regjeringen har vurdert å redusere/fjerne CO2-avgiftene i oljesektoren for å opprettholde aktiviteten i sektoren.

Energiforbruket øker

Energiforbruket, hvor deler av dette har negative miljøkonsekvenser, hadde en rekordstor vekst i 1998 med hele 4 prosent. Dette henger sammen med kaldere vær, høyt aktivitetsnivå spesielt i tjenesteyting, en høy reallønnsvekst og relativt lave priser på elektrisitet og fyringsoljer.

Både elforbruket og salget av transportoljer økte sterkt. Etterspørselen etter begge disse energivarene er avhengig av konsumet i husholdningene og den generelle økonomiske aktiviteten i produksjonssektorene. Norge var nettoimportør av elkraft i 1998, på tross av at produksjonen av elektrisk kraft var klart høyere enn i et normalår på grunn av mye nedbør. Dette skyldes svært lave priser i det nordiske elektrisitetsmarkedet. En analyse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) indikerer en sterk vekst i elforbruket frem mot 2020, med mindre kraftige virkemidler tas i bruk.

De viktigste miljøkonsekvensene av utvinning og forbruk av fossile energivarer er utslipp av forurensning til luft. Den reduserte aktiviteten på norsk sokkel i 1998 førte til reduserte utslipp fra denne virksomheten, men reduksjonen ble veid opp av blant annet økte trafikkutslipp (se nærmere omtale i Uken statistikk
nr. 11/98).

Kyoto-avtalen

Verdens nasjoner forsøker gjennom Kyoto-protokollen å samordne tiltak mot utslipp av klimagasser, det vil si gasser om påvirker jordens strålingsbalanse, i første rekke karbondioksid. Norge kan øke sine utslipp av alle klimagasser med 1 prosent fra 1990 til perioden 2008-2012. Men i 1998 var utslippene 7-8 prosent høyere enn utslippene i 1990. Dersom CO2-avgifter innføres internasjonalt for å begrense utslippene, vil dette ifølge analyser i SSB få relativt små konsekvenser for virksomheten i Nordsjøen, og enda mindre for økonomien generelt. Verken oljeformuen eller leteaktiviteten vil gå mye ned. For å effektivisere tiltakene ønsker flere land, blant annet Norge, at landene skal kunne handle med utslippskvoter for CO2. En slik kvotehandel forutsetter imidlertid at utslippsberegningene i landene har høy kvalitet og er godt dokumenterte. Nøyaktigheten i utslippsberegningene i de ulike land som ville være aktuelle, er ennå ikke gode nok for dette formålet.

Veksten i norske skoger binder like mye CO2 som over 40 prosent av de menneskeskapte utslippene i Norge. Denne bindingen av CO2 regnes ikke med som et tiltak for å oppfylle Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen.

Avfallsmengdene øker

SSBs avfallsregnskap for både papir, metall, glass og våtorganisk avfall viser økende avfallsmengder for alle disse fraksjonene. Til tross for at myndighetene hevder at det viktigste middelet for å begrense avfallsproblemene er å "hindre at avfall oppstår", har hovedvekten så langt vært tiltak for mer miljøvennlig behandling av avfallet. Økningen i mengden papiravfall ser ut til å henge nøye sammen med økningen i privat konsum og næringenes verdiskaping.


I dag finnes returordninger for en rekke material- og produkttyper. Selv om disse ordningene sikrer en mer miljø- og ressursvennlig behandling av avfallet, hindrer de i liten grad at avfallet oppstår.

Redusert forurensning til Nordsjøen

Gjennom nordsjøavtalene har Norge forpliktet seg til å halvere utslippene av nitrogen og fosfor til Nordsjøen i forhold til 1985-nivå. Disse kravene er ennå ikke helt innfridd, men avløpssektoren har lyktes i å redusere tilførslene av fosfor til Nordsjøen med hele 60 prosent fra 1985 til 1997, mens nitrogentilførslene er redusert med kun 11 prosent. Dette henger sammen med at rensetiltakene i kommunal avløpsrensning har vært rettet mot fjerning av fosfor, samtidig som kommunene, som er ansvarlig for avløpsrensningen, har kunnet fullfinansiere tiltakene gjennom gebyrer. Tall fra SSB viser at gebyrene dekket 102 prosent av utgiftene i 1997, mot 95 prosent i 1996. For ytterligere å bedre vannkvaliteten i sårbare områder (Indre Oslofjord og Hvaler-Singlefjorden), prioriterer man nå en utbygging av nitrogenrensetrinn ved enkelte store renseanlegg i indre deler av Oslofjorden og Glommas nedbørfelt. Likevel er kun 3 prosent av de planlagte investeringene i nitrogenfjerning gjennomført i 1997. SSBs jordbruksstatistikk viser at det de siste årene ikke er gjort endringer i driftspraksis (gjødsling, husdyrtetthet, jordarbeidingsmetoder), som skulle tilsi noen særlig reduksjon i avrenning av næringsstoffer.

Primærnæringenes betydning

Naturressursene utenom olje og gass utgjør en stadig mindre del av den norske økonomien. Primærnæringenes andel av BNP gikk i perioden 1978-1998 ned fra 4,4 til 2,1 prosent. Landbruket sto for hele nedgangen, mens fiskets andel inkludert oppdrettsnæringen var stabil. Olje- og gassvirksomhetens andel av BNP økte fra 5,9 til 9,7 prosent, med 1984 som toppår med 18,0 prosent. De store variasjonene henger her sammen med variasjoner i oljeprisen. Kraftforsyningens andel sank fra 2,6 til 2,1 prosent. Samlet utgjorde dermed disse ressursbaserte næringene om lag 14 prosent av BNP i 1998 mot 13 prosent i 1978.

[Figur 1]

Figur 1: Relativ utvikling i BNP og viktige miljøindikatorer med negativ utvikling. 1992-1998


[Figur 2]

Figur 2: Relativ utvikling i viktige miljøindikatorer med positiv utvikling. 1992-1998


[Figur 3]

Figur 3: Papiravfall fordelt på behandling/disponering. 1976-1997. 1 000 tonn


Kilde
Naturressurser og miljø 1999.
Publikasjonen blir lagt ut for salg i dag. Mer informasjon: Henning.Hoie@ssb.no, tlf. 21 09 49 43.

Ukens statistikk nr. 12, 1999 [an error occurred while processing this directive]