Skatteøkning for landbasert virksomhet

Utlignet skatt for landbasert virksomhet økte med 5,2 milliarder kroner, eller 23 prosent fra 1996 til 1997. For virksomheter på norsk sokkel var det en reduksjon i samlet skatt på vel 9 prosent i samme periode.

Total utlignet skatt for etterskuddspliktige skattytere var i 1997 på drøyt 57 milliarder kroner, mot 54,7 milliarder året før. Utlignet skatt for sokkelvirksomheten utgjorde 29,2 milliarder kroner, eller 51 prosent av de totale utlignede skattene for etterskuddspliktige. Tilsvarende tall for inntektsåret 1996 var 32,2 milliarder kroner eller 59 prosent. Sum utlignet skatt for rederier skattlagt etter skattelovens §51A var 173 millioner kroner i 1997.

Ser en bort fra sokkel, kom drøyt 60 prosent av utlignede skatter fra skattytere innenfor industri og bergverksdrift, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. Sammen med virksomheter som driver kraft- og vannforsyning, sto sistnevnte næring for om lag halvparten av veksten i sum utlignet skatt fra 1996 til 1997. I eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet finner vi blant annet ulike former for konsulent- og rådgivningstjenester, databehandlingsvirksomheter samt utleie av transportmateriell og maskiner.

Økt fellesskatt

Fellesskatten økte med 32 prosent fra 1996 til 1997, mens inntektsskatt til kommune og fylke kun økte med 10 prosent i denne perioden. Inntektsskatt til kommune og fylke samt fellesskatt til Skattefordelingsfondet beregnes på grunnlag av alminnelig inntekt. Andelen inntektsskatt til kommune og fylke har blitt mindre de siste årene, mens andelen fellesskatt har økt.

Kraftforetak

Fra og med inntektsåret 1997 ble det fastsatt særskilte skatteregler for foretak som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft. For de kraftproduserende enhetene (kraftskattytere) i slike foretak ble det utlignet naturressursskatt til kommunen og skatt på grunnrenteinntekt til staten.

Nytt var også at kraftforetakene ikke lenger svarer formuesskatt. Dette førte til at sum utlignet formuesskatt ble redusert fra 732 millioner kroner i 1996 til 141 millioner kroner i 1997. Den skattbare nettoformuen ble redusert fra vel 100 milliarder kroner til knapt 42 milliarder.

Nye skatteregler for kraftproduserende enheter og endrede skattesatser bidro til den store økningen i sum utlignet fellesskatt fra 1996 til 1997.

Rederibeskatning

Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye skatteregler for skipsfarten. Aksjeselskaper som oppfyller visse vilkår kan bli skattlagt etter disse reglene i skattelovens §51A. I 1997 var det 670 aksjeselskap som kom inn under den nye ordningen, hvorav 492 var i skatteposisjon. Det ble utlignet 173,4 millioner kroner i skatt på disse selskapene. Av dette utgjorde tonnasjeskatten 44,7 millioner kroner.

Om statistikken

Skattestatistikken for etterskuddspliktige skattytere bygger på opplysninger fra Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige skattytere, og er opplysninger etter den ordinære skatteligningen. I tekst og vedleggstabeller er etterskuddspliktige skattytere definert som selskaper som har utlignet skatt på inntekt og/eller formue. Statistikken er videre inndelt etter skatteregel- eller skattytergruppe i tråd med Skattedirektoratets regler for etterkuddspliktige skattytere. Eierne/aksjonærene i et selskap, eventuelt institusjon, forening eller lignende, må ha begrenset ansvar for gjelden i selskapet for at det skal regnes som etterskuddspliktig skattyter. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere selvangivelse 2, jamfør kapittel 4 i ligningsloven. Fordelingen etter næring bygger på Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (C 182).

Ny statistikk
Skattestatistikk. Etterskuddspliktige, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Lena.Wiker@ssb.no, tlf. 62 88 54 03, eller Per.Morten.Holt@ssb.no, tlf. 62 88 53 21.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 12, 1999 [an error occurred while processing this directive]