Befolkningsstatistikk

Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, 1998:

Færre fikk innvilget norsk statsborgerskap i 1998

Sammenlignet med 1997 var det nærmere 2 800 færre personer som fikk innvilget norsk statsborgerskap i 1998. Asiater sto for nesten hele nedgangen på 2 100. I alt 9 200 personer fikk overgang, hvorav 40 prosent var under 18 år.

Det ble gitt langt færre norske statsborgerskap til utlendinger i fjor enn det som har vært gitt de tre foregående årene. Men til tross for den markerte nedgangen, er tallene for 1998 likevel høye i forhold til årene før 1995. Flest statsborgerskap, 12 prosent, ble gitt til pakistanere.

92 prosent fra ikke-vestlige land

Hele 8 500 av 9 200 statsborgerskap ble gitt til personer med tidligere statsborgerskap fra et ikke-vestlig land. Antallet fra vestlige land er lavt og stabilt. Det ble gitt færre statsborgerskap til asiater i 1998 enn året før, men asiater står fremdeles for det største antallet tildelinger med 4 500.

Som i 1997 ble flest statsborgerskap gitt til pakistanere og vietnamesere med henholdsvis 1 100 og 780 overganger, begge ned 500 fra 1997. Deretter fulgte tidligere somaliske, tyrkiske og iranske statsborgere med mellom 630-740 overganger.

Det store antallet overganger til norsk statsborgerskap de tre foregående årene har sammenheng med at det på slutten av 1980-tallet var stor innvandring til Norge, og da særlig fra Asia og Chile. Flyttestrømmen fra Asia sank flere år etter 1989. Dette vil etter hvert resultere i færre som oppfyller kravene om skifte til norsk statsborgerskap.

109 000 tildelinger siden 1977

Vel 109 000 personer er blitt innvilget norsk statsborgerskap fra 1977, som er det første året det er utarbeidet statistikk for. Nærmere 45 300, eller 41 prosent av overgangene er tildelt de fire siste årene. Før 1994 varierte tallet på innvilgede norske statsborgerskap fra i underkant av 1 800 på det laveste til 5 500 på det høyeste i 1993.

Flere detaljerte tabeller om overgang til norsk statsborgerskap vil bli pub-lisert i Aktuelle befolkningstall som ventes å foreligge i løpet av april/mai. Den vil også være tilgjengelig under Statistisk sentralbyrås web-tjeneste.

Regler for norsk statsborgerskap

Hovedregelen er at en kan bli norsk statsborger når en har bodd i landet sammenhengende de sju siste år. De viktigste unntakene fra hovedregelen er følgende:
- Personer gift med norsk borger kan i praksis få norsk statsborgerskap etter fire års botid.
- Nordiske statsborgere kan få norsk statsborgerskap etter bare to år.
- Hvis en har vært norsk statsborger tidligere, er botidskravet ett til to år.
- For barn under tolv år er det som oftest ikke noe krav om botid.
- Personer som har oppholdstillatelse i Norge som studenter, kan bli norske statsborgere.
Det er spesialregler for tildeling av norsk statsborgerskap til sjøfolk med utenlandsk statsborgerskap. Barn får normalt sin mors statsborgerskap ved fødselen. Når foreldrene er gift, blir barnet norsk statsborger hvis en av foreldrene er det. Normalt må den som blir norsk statsborger oppgi sitt gamle statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå har ikke opplysninger om dobbelt statsborgerskap i statistikken. En person som er fast bosatt i Norge, kan ikke løses fra sitt norske statsborgerskap.

Figur 1: Vestlige1 og ikke-vestlige2 statsborgere som fikk norsk statsborgerskap. 1977-1998

Ny statistikk
Befolkningsstatistikk. Overgang til norsk statsborgerskap, 1998.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96, eller Trude.Jakobsen@ssb.no, tlf. 62 88 51 39. Befolkningsstatistikkens svartjeneste er åpen fra kl. 0900 til 1200, tlf. 62 88 54 00.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 13-14, 1999 [an error occurred while processing this directive]