Stabil konsumprisvekst

Det siste halve året har konsumprisveksten i Norge målt ved endring siste 12 måneder vært stabil. I gjennomsnitt har veksten vært 2,3 prosent med bare små avvik. Størst bidrag kommer fra økte husleier og dyrere transporttjenester, kulturtilbud og helsetjenester. En markert nedgang i elektrisitetsprisene og noe billigere klær det siste året har bidratt til å trekke prisveksten ned.

Fra mars i fjor til mars i år steg konsumprisindeksen med 2,3 prosent. Fra februar til mars i år økte prisene med 0,6 prosent. Høyere matvarepriser og økte transportutgifter har bidratt mest til konsumprisveksten det siste året. Av den totale veksten på 2,3 prosent bidro dyrere matvarer og transport hver med 0,5 prosent. Det vil si at over 40 prosent av den totale prisveksten kommer fra disse to områdene. Blant matvarene er det spesielt kjøtt og kjøttvarer, frukt og grønnsaker (inklusive poteter) og fisk som har blitt dyrere det siste året. Innenfor transport er det prisene på bruk av kollektive transportmidler som har økt mest, men også drift og vedlikehold av egne transportmidler har stått for en vesentlig del.

Husleie og kultur

Bolig- og vedlikeholdsutgiftene har steget med 3,4 prosent det siste året. Høyere rentenivå og sterk vekst i kommunale avgifter knyttet til bolig (se egen artikkel i dette nummer av Ukens statistikk) er to av årsakene bak husleieøkningen. På vedlikeholdssiden er det først og fremst priser på ulike håndverkstjenester som har økt. I motsatt retning trekker en reduksjon i prisene på elektrisitet til husholdninger. Nedgangen på 6,6 prosent det siste året skyldes lavere kraftpriser, og prisnedgang er registrert over hele landet.

Offentlige forestillinger som kino, teater og idrettsarrangement ble godt over 6 prosent dyrere det siste året. Andre kulturtilbud som bøker, aviser og tidsskrifter hadde omtrent tilsvarende økning.

Billigere klær

Prisene på klær og skotøy har falt med 2,9 prosent de 12 siste månedene. Klesprisene har hatt en fallende tendens siden midten av 1990-tallet. En gradvis senking av tollsatsene, en markert økning i import av klær fra land med lave arbeidskostnader og sterk konkurranse mellom de store kleskjedene, er forhold som kan forklare nedgangen i prisene de siste årene.

Den siste måneden

Husleiene steg med vel 2 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det er den kraftigste kvartalsvise økningen registrert siden 1991. Også vedlikeholdsutgifter til bolig økte siste måned. Prisen på klær og skotøy steg med henholdsvis 6,6 og 3,6 prosent fra februar til mars etter endt sesongsalg i januar og februar. Den siste måneden har også husholdningenes utgifter til transport økt. Dette skyldes dyrere bensin samt høyere takster på kollektiv transport og drosjetakster. Det er også regist-rert økte priser på husholdningsapparater, trolig som følge av miljøavgiften som ble innført fra 1. mars.

Prisene på elektrisitet til husholdninger ble redusert med 3,6 prosent fra februar til mars.

Harmonisert konsumprisindeks

Den norske harmoniserte konsumprisindeksen som utarbeides for internasjonale sammenligninger av prisutviklingen, steg med 2,0 prosent fra mars i fjor til mars i år. Fra februar til mars i år steg den med 0,6 prosent.

Boutgifter i konsumprisindeksen

I konsumprisindeksen bygger en som hovedregel på et kjøpsprinsipp. De enkelte varer og tjenester regnes som konsumert av husholdningene når de anskaffes. Fra kjøpsprinsippet er det imidlertid gjort et viktig unntak for boliger. Kjøp av bolig betraktes som en investering i boligkapital som yter husholdningen en strøm av boligtjenester over boligens levetid. Det som registreres som prisendring på husholdningenes boligkonsum er dermed ikke prisendring på boligen som sådan, men en beregnet husleieendring.

For å beregne endringen i leieprisen på boligkapitalen gjennomfører Statistisk sentralbyrå en kvartalsvis husleieundersøkelse, som måler endringer i husleien for leide boliger og borettslagsboliger. Leien vil normalt bestå av kapitalkostnader, eiendomsskatt, fellesforsikringer, kommunale avgifter og felles vedlikehold.

Om statistikken

Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1998-juli 1999 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1995, 1996 og 1997.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 900 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2 200 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Ny statistikk
Konsumprisindeksen, per 15. mars 1999.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Berit.Koht@ssb.no, tlf. 21 09 47 61, ellerLasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 21 09 47 16.

Tabeller finner du på statistikkens faste side.

Ukens statistikk nr. 15, 1999 [an error occurred while processing this directive]