Miljøet formet vergerådsbarna

I 1932 ble det gjort en undersøkelse av vergerådsbarn i Oslo som var tatt bort fra sine familier. Konklusjonen var at miljøet spilte en større rolle en nedarvede egenskaper: Jo tidligere et barn ble fjernet fra moralsk laverestående omgivelser, jo større var sjansen for at det kunne komme til å skikke seg vel.

Undersøkelsen ble gjort av psykiater Sigurd Dahlstrøm og sekretær ved Det Statistiske Centralbureau Signy Arctander. Boken "Hvordan går det våre vergerådsbarn?" utkom i 1932.

Undersøkelsen omfattet de 3 347 barna som Oslo vergeråd vedtok bortsettelse for mellom 1900 og 1928. Disse barna var tatt bort fra sine familier og plassert i skolehjem, tvangsskole eller hos fosterfamilier. Tidens viktige diskusjon om arv og miljø dannet det teoretiske utgangspunktet for undersøkelsen. Man fant altså ut at miljø hadde størst betydning for om vergerådsbarna kom til å skikke seg vel. Å skikke seg vel betød i denne sammenhengen å unngå fattighjelp og kontakt med rettsvesenet.

Fryktet forbryterske barn

Norge fikk ved begynnelsen av barnets århundre - det tyvende - verdens første barnevernslov. "Lov om sædelig forkomne og vanvyrdede børns behandling" trådte i kraft i september 1900. Samfunnet, representert ved de lokale vergerådene, ble med denne loven overdratt oppdrageransvaret for forsømte og særlig vanskelige barn. Tidligere hadde foreldreløse barn vært øvrighetens ansvar, det nye med vergerådsloven var at myndighetene fikk lovfestet rett til å gripe inn, også mot foreldrenes ønske, overfor alle barn som kunne tenkes å danne "Forbryderarmeens Rekruter".
Frykten for de forbryterske barna, spesielt i de større byene, var sterkt til stede under Stortingets behandling av lovforslaget. Barne- og ungdomskriminaliteten ble sett som en del av det ulmende "sosiale spørsmål". I debatten omkring verge-rådsloven ble det hevdet at den var påkrevet fordi: "... de norske Byer har i sin Ungdom en større Armé Forbryderrekruter end selv en verdensstad som Berlin."

Ville gi behandling

Vergerådsloven handlet like mye om å verne samfunnet mot barna som det motsatte. Tanken bak loven var likevel ikke at barna skulle straffes, men behandles. Behandlingsoptimismen var stor, man mente at de alvorlige samfunnsproblemene kriminalitet og sosial nød kunne forebygges og kureres, ved tiltak som omplassering og tvangsoppdragelse.

Les mer om Statistikk mot år 2000

Kilde
Signy Arctander og Sigurd Dahlstrøm: Hvordan går det våre vergerådsbarn? En statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd 1900-1928, Oslo 1932. Tove Stang Dahl: Barnevern og samfunnsvern, Oslo 1978.
Mer informasjon: Hege-Roll.Hansen@ssb.no, tlf. 21 09 48 16.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 17, 1999 [an error occurred while processing this directive]