[an error occurred while processing this directive]
Av de i alt 10 262 krigsdødsfallene under 2. verdenskrig skjedde over 2 000 i hvert av årene 1940, 1942 og 1944. Det høye tallet i 1940 skyldes felttoget, i 1942 var det deporteringen av de norske jødene som trakk opp tallet, mens det høye tallet i 1944 skyldes mange sivile bombeofre. I 1941 var det vel 1 300 krigsdødsfall, mens 1945 hadde over 700 falne.
I 1943 var det 1 714 krigsdødsfall, av disse ble 492 registrert som
deltagere i motstandsbevegelsen, politiske fanger. Av disse falt 357 i politisk
fangenskap i utlandet eller under flukt til Storbritannia, mens 135 falt i
Norge (to ble henrettet, 21 falt under kampen på hjemmefronten, mens 32 døde i
politisk fangenskap). Skjemaene fra 1943 forteller om en 25 år gammel mann som
"kastet sig ut av vinduet i Gestapohuset" i Bergen, om en 27 år gammel student
som "kastet sig ut av vinduet etter forhør", om en kjøpmann som "kastet sig ut
fra IV etasje. Victoria Terrasse", om en lektor som "kastet sig ut fra IV
etasje i Kronprinsensgt" og om en kontorist som "hoppet ut fra Falstadkaien
under fangetransport."
Det var til sammen 130 personer som døde i politiske fangeleire i Norge,
medregnet varetektsarrest i for eksempel Victoria Terrasse og Møllergata 19 i
Oslo. Av disse var det mange som ble pint og drevet til selvmord. Under krigen
hengte 18 menn og én kvinne seg i fengselet, 12 menn kastet seg ut av
vindu eller fra et annet høyt sted og 12 drepte seg selv på annen måte.
Antall krigsdødsfall i sivilbefolkningen var 1 779. Under kampene fra april til
mai 1940 mistet 185 sivile livet ved flyangrep og andre krigshandlinger.
Seinere under krigen mistet 752 livet under flyangrep. De alliertes bombing av
industri og militære anlegg krevde flest sivile ofre i 1944, og flest omkomne
hadde Laksevåg, hvor 193 personer ble drept 4. oktober 1944.
I 1943 ble 92 sivile drept under flyangrep eller andre krigshandlinger. Av
disse falt 57 den 24. juli 1943 da Norsk Hydros fabrikker på Herøya ble bombet
av 167 B-17 Flying Fortress. Angrepet skjedde klokka 1300 om dagen.
Gruvesamfunnet Knaben gruber i Agder ble bombet den 3. mars 1943. Også Norsk
Hydros kraftstasjon, elektrolyseanlegg og nitrogenfabrikk i Rjukan ble bombet
den 16. november 1943. Ved alle disse tre store flyangrepene i 1943, var så å
si samtlige drepte mannlige fabrikkarbeidere. Under bombingen av Vemork ble
imidlertid bolighus rammet og 12 kvinner omkom.
Målene for den allierte bombingen av Laksevåg i 1944 var Bergens Mekaniske
Verksteder (BMV) med en stor flytedokk og Det Bergenske Dampskipselskabs
reparasjonsverksted. Disse anleggene ble rekvirert av tyskerne som også bygget
ubåtbunkeren Bruno. Anleggene i Laksevåg ble angrepet med miniubåt i april og
september 1944. Om dagen den 4. oktober 1944 angrep 140 bombefly anleggene i
Laksevåg. Antiluftskyts gjorde at flyene slapp bombelasten fra stor høyde.
Treffsikkerheten var derfor dårlig og mange sivile bolighus og bygninger ble
truffet. Holen skole ble truffet, og 74 barn under 15 år mistet livet. Av
skjemaene går det frem at mødre som regel ble spart og at det var fedrene som
identifiserte barna. Om en 11 år gammel gutt het det: "Brudd av nakken.
Overskåret hals. Gjenkjent av faren", mens en 8 år gammel pike med knust hode
ble identifisert av onkelen. Natt til 29. oktober 1944 skulle 237 Lancaster
bombefly på ny bombe de samme anleggene, men på grunn av tett skydekke ble
angrepet avbrutt etter at 47 fly hadde sluppet bombelasten. Under dette
angrepet mistet 40 norske sivile livet.
Ukens statistikk nr. 22, 1999 [an error occurred while processing this directive]