Husholdningene reduserte strømforbruket i 1997

Nettoforbruk av elkraft var i alt 104 893 GWh i 1997. Det er 0,7 prosent mer enn året før. Mildere vær i 1997 enn året før bidro til den lave økningen. Husholdningene, som står for litt under en tredel av forbruket, reduserte forbruket med 4,2 prosent.

Industri og bergverk økte forbruket av elkraft med 2,3 prosent, mens det for transport og kommunikasjon var en nedgang på 8,2 prosent. Annen næringsvirksomhet økte elforbruket med 6,2 prosent fra 1996 til 1997.

Det ble produsert 111 420 GWh elkraft i 1997, en betydelig økning fra året før da produksjonen var uvanlig lav på grunn av lite tilsig til vannmagasinene. I et normal år er kraftproduksjonen i Norge om lag 113 TWh. I 1997 utgjorde vannkraft om lag 99,6 prosent av produksjonen og varmekraft 0,4 prosent. Produksjonen av vindkraft utgjorde 0,01 prosent. Privateide energiverk sto for 12,7 prosent av kraftproduksjonen, mens offentlig eide energiverk sto for resten. Utvekslingen av kraft med utlandet ga nettoimport av kraft på 3 818 GWh.

Prisen på elkraft, utenom kraftintensiv industri, var i gjennomsnitt 20,2 øre/kWh, eksklusive offentlige avgifter. Nettleien var 15,5 øre/kWh. Husholdningene betalte mer enn næringslivet, med 21 øre/kWh for kraften og 18,1 øre/kWh for nettleie. Prisen for kraft pluss nettleie økte med om lag 5 prosent fra 1996 til 1997 for husholdningene. De to foregående årene var økningen om lag 6 prosent. Kvartalsvis prisstatistikk viser at kraftprisene ble redusert i 1998.

I engrosmarkedet steg prisen for bilaterale kontrakter fra gjennomsnittlig 16,0 øre/kWh i 1996 til 17,1 øre/kWh i 1997. Disse prisene har steget med mellom 1 og 1,5 øre/kWh per år de senere årene. I elspotmarkedet svinger prisene betydelig mer. Gjennomsnittsprisen i 1997 på 14,3 øre/kWh er nesten en halvering fra året før.

Det var 342 energiverk i landet i 1997, med om lag 18 400 sysselsatte. Etter flere år med et stabilt antall sysselsatte, var det en reduksjon i 1997 på nesten 1 000 personer fra året før. Noe av denne reduksjonen skyldes sysselsatte som kraftforsyningen fortsatt benytter seg av, men som er omgruppert til andre næringer.

Det vises til Ukens statistikk nr. 39/98 for omtale av regnskapstall for kraftforsyningen.

Om statistikken

Statistikken for energiverkene bygger på oppgaver fra 342 energiselskaper. Opplysningene samles inn i et samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og omfatter data om maskininstallasjon, overførings- og fordelingsanlegg, produksjon og forbruk av elkraft, priser på kraft, sysselsetting, økonomiske hovedtall og investeringer. For nærmere opplysninger om statistikken, prinsipper og definisjoner med mer vises til Norges offisielle statistikk (NOS) Elektrisitetsstatistikk 1996.

Ny statistikk
Elektrisitetsstatistikk, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Ytterligere detaljert statistikk kommer i pub-likasjonen Norges offisielle statistikk (NOS) Elektrisitetsstatistikk 1997. Mer informasjon: Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 21 09 44 20.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 23, 1999 [an error occurred while processing this directive]