Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2030

I denne rapporten dokumenteres et sett av resultater fra framskrivinger med modellen HELSEMOD der vi ser hvordan tilbud og etterspørsel for i alt 20 grupper av helse- og sosialpersonell vil utvikle seg fram mot 2030. Framskrivingene illustrerer hvordan markedssituasjonen for disse gruppene kan bli under gitte sett av forutsetninger og må tolkes med forsiktighet. Det blir presentert flere alternativer, og av disse betegnes ett på tilbudssiden og ett på etterspørselsiden som referansebaner .

På etterspørselssiden tar referansebanen utgangspunkt i den veksten som følger av forventet befolkningsvekst i tillegg til en standardheving som svarer til 0,5 prosent årlig personellvekst gjennom framskrivingsperioden. Samtidig forutsettes det at sammensetningen av personell med helse- og sosialfaglig utdanning ikke endres. I noen alternative beregninger ser vi hvordan omfordeling av ressurser mellom tjenesteområder, eller endret personellsammensetning innenfor pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten, vil påvirke situasjonen for noen av gruppene. Forutsetningene om endret prioritering innebærer at primærhelsetjenesten skal få en styrking av personellressursene på bekostning av spesialisthelsetjenesten, samtidig som den samlede personellveksten i helse- og sosialtjenestene forblir som i referansebanen, noe som er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. Det er i tillegg utarbeidet to alternative baner for samlet etterspørselsvekst, der det laveste alternativet kun er basert på den veksten som følger av befolkningsutviklingen og det høyeste innebærer en årlig vekst på 1 prosent utover dette.

Det er også laget alternative baner for utviklingen på tilbudssiden, men ikke i så stor grad som for etterspørselssiden. I referansebanen på tilbudssiden er det forutsatt at opptaket av studenter fortsetter å være av samme størrelse som i 2007 og at fullføringsgraden vil være på om lag samme nivå som observert i perioden fram mot 2007. Videre er det forutsatt at yrkesdeltaking og arbeidstid, spesifisert etter kjønn og ettårig alder, fortsetter å være på nivået fra utgangsåret 2007 og at levealderen utvikler seg som i SSBs siste befolkningsframskriving. Alternative tilbudsberegninger er basert på et noe høyere studentopptak eller en noe høyere fullføringsgrad.

Når vi ser på alle gruppene av helse- og sosialpersonell, vil det samlet bli en negativ balanse mellom referansebanene for tilbud og etterspørsel ved slutten av framskrivingsperioden, i et omfang på 38 000 årsverk. Om tilbudsveksten holdes fast og vurderingen av etterspørselen kun baseres på den demografiske utviklingen, blir derimot resultatet et samlet overskudd på om lag 5 000 årsverk. Å legge etterspørselssidens høyalternativ til grunn resulterer på den annen side i en samlet underdekning av etterspørselen på hele 84 000 årsverk. Når vi deler personellet inn etter utdanningsnivå, kommer de 12 gruppene som utdannes ved høyskolene ut med en samlet balanse i markedet dersom referansealternativets forutsetninger legges til grunn. For de universitetsutdannede vil det i alt være et overskudd på noen få tusen under disse forutsetningene, mens den samlede underdekningen kommer fra gruppene som utdannes i videregående opplæring, og særlig fra helsefagarbeiderne. Også når lavalternativet for etterspørsel kombineres med referansebanen for tilbud, ser vi en betydelig underdekning for dem med videregående opplæring, mens det samlet vil bli et vel så stort overskudd for de øvrige gruppene. Det høyeste alternativet for etterspørselsvekst gir derimot en klar samlet underdekning for personellet på alle de tre utdanningsnivåene.

De samlede anslagene for balansen mellom tilbud og etterspørsel er alt i alt noe mer negative enn det som var resultatet i de foregående HELSEMOD-beregningene. En viktig grunn er at en framskriving helt fram til 2030 blir mer preget av den sterke veksten i antall personer over 80 år som vil komme etter 2020. Veksttakten for etterspørsel øker i framskrivingsperioden og blir sterkest for de personellgruppene som i særlig stor grad er sysselsatt innenfor pleie og omsorg eller i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder særlig helsefagarbeidere (de tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) og sykepleiere, med en beregnet underdekning for 2030 på hhv. nær 41 500 og nær 13 000 i referansealternativet. Også i alternativet med endret sammensetning i pleie- og omsorgstjenestene i favør av de høyskoleutdannede, er dette en hovedkonklusjon, men da er underdekningen noe jevnere fordelt mellom de to gruppene.

I vurderingen av resultatene for enkeltgrupper er det viktig å være klar over modellens sterke forenklinger. Selv om det er utført noen beregninger med forutsetninger om endret sammensetning, gjelder dette bare et fåtall av tjenesteområdene. Følgelig er det bare for noen få grupper vi får illustrert sammensetningseffekter og effekter av omprioritering. I hovedsak tyder beregningene på at det kan komme til å bli en framtidig underdekning både for bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre. På den annen side er det først og fremst for sosialpersonell som barnevernspedagoger og sosionomer, samt for radiografer, beregningene gir en nokså entydig konklusjon om framtidig overskudd. For de tre sistnevnte gruppene er utdanningskapasiteten svært høy sett i forhold til gruppenes størrelse. Det måtte derfor forutsettes at de skulle utgjøre en betydelig økt andel av personellet innenfor helse- og sosialtjenestene dersom veksten i etterspørselen skulle komme opp mot veksten i tilbudet. Vi kjenner ikke til noen konkrete planer som innebærer en slik forutsetning. Når det gjelder ergoterapeuter, vernepleiere og tannpleiere, er bildet noe mer blandet. Med standardforutsetninger om konstant personellsammensetning i alle tjenesteområdene viser beregningene et overskudd for de tre gruppene, mens alternativene med de foreslåtte forutsetningene om endringer i sammensetningen gir en langt høyere etterspørsel etter ergoterapeuter og vernepleiere innenfor pleie og omsorg og for tannpleiere innenfor tannhelsetjenestene. Slik disse forutsetningene er utformet, kan det bli en underdekning for tannpleiere og ergoterapeuter og nærmere balanse for vernepleiere.

Av gruppene som utdannes i videregående opplæring, er helsefagarbeiderne betydelig større enn de øvrige to, og for denne gruppen vil det altså gå mot en omfattende underdekning under nesten alle kombinasjoner av forutsetninger. Unntaket er om det ble en varig bedret rekruttering til dette faget (med 20 prosent høyere kandidatproduksjon), eller om det forutsettes lavere andel helsefagarbeidere i pleie og omsorg, samtidig med at veksten i helsetjenestene bare skulle følge befolkningsutviklingen (lavalternativet for etterspørsel). Også aktivitørene vil gå mot en tydelig underdekning dersom det fortsatt blir en så lav tilstrømning til dette faget som det var i 2007, men dette er en liten gruppe. På den annen side går det mot balanse mellom tilbud og etterspørsel for helse- og tannhelsesekretærer gitt referansealternativets forutsetninger.

Også når det gjelder universitetsutdannet personell, varierer situasjonen mellom gruppene. For tannlegene viser beregningene en klar underdekning når referansebanenes forutsetninger legges til grunn. Det blir også litt underdekning med det laveste etterspørselsalternativet i kombinasjon med dagens utdanningskapasitet. Dersom det derimot forutsettes en noe endret arbeidsfordeling i tannhelsetjenestene, ved at innsatsen fra tannpleierne forutsettes å øke noe på bekostning av tannlegenes innsats, kan det forventes et overskudd på tannleger. Dette er et langt mer balansert resultat for yrkesgruppen enn ved en del tidligere beregninger. Først og fremst gir forutsetningene om substitusjon store utslag, som i 2005, men veksten i antall studieplasser har også betydning. Også for legene varierer resultatene mellom de ulike alternativene. Det kan ventes nær balanse med referansebanenes forutsetninger, det vil si med dagens kandidatproduksjon i Norge og fra utlandet, samt noe høyere etterspørselsvekst enn den som kommer av forventet befolkningsvekst. For legene kan det se ut som om det vil bli et lite overskudd dersom vi forutsetter en etterspørselsvekst som bare er basert på utviklingen i folketallet. Yrkesgruppen er preget av en sterkere tilstrømning av nye kandidater de siste årene, både ved en økning i antall studieplasser i Norge og ved økt tilstrømning av norske medisinere som er utdannet i utlandet.

For farmasøyter og psykologer er det beregnet et framtidig overskudd i samtlige alternativ. Begge gruppene, og særlig farmasøytene, er i stor grad sysselsatt utenfor helse- og sosialtjenestene, så endrede forutsetninger om personellsammensetning i modellens aktivitetsområder påvirker ikke resultatene for disse gruppene. I hvilken grad farmasøyter og psykologer er gjenstand for økt etterspørsel fra næringer utenfor sosial- og helsetjenestene, er det vanskelig å ha noen oppfatning om bare ut fra arbeidet med HELSEMODs datakilder.

Prosjektstøtte : Helsedirektoratet