Arbeidsmarkedsmobilitet i like og ulike regionale arbeidsmarkeder

Denne artikkelen analyserer arbeidsmarkedsmobilitet i forskjellige kategorier av urbane og regionale arbeidsmarkeder med særlig vekt på omfang, struktur og kvalitet på den arbeidskraften som rekrutteres forsvinner. Hovedhypotesen er at byer og regioner med like kjennetegn også vil ha en tendens til lik arbeidsmarkedsmobilitet, mens forholdet kan være omvendt i byer og regioner som er svært forskjellige. Dette blir bare delvis bekreftet. Det er en viss tendens til at de største regionale arbeidsmarkedene har noe høyere overgangsrater inn i sysselsetting, men dette er ikke entydig. De fleste små og minst sentrale lokale arbeidsmarkedene har overgangsrater inn i sysselsetting som er lavere enn landsgjennomsnittet, mens en del av dem derimot ligger godt over. En viktig forklaringsfaktor som skiller regionene med de høyeste og laveste overgangsratene inn i sysselsetting innen hver regiontype, synes å være tilbøyeligheten til å sysselsette personer rett fra utdanningssystemet.