Arbeidsmarkedstiltak virker

Selv om disse funnene delvis kan forklares ved ulike egenskaper ved utvalgsindividene, tyder de på at arbeidsmarkedstiltak også har en selvstendig innvirkning på deltakernes mulighet for å få seg arbeid. Regresjonsanalyser som er blitt foretatt tidligere for årene 1996 til 1999 bekrefter denne antakelsen.

Følgende utviklingstrekk kommer frem i diverse tabeller og figurer i denne rapporten:

• Tiltaksdeltakerne er gjennomsnittlig yngre enn de ledige, og andelen i aldersgruppen under 20 år har økt hvert år, fra ca. 7 prosent i 1996 til 12 prosent i 2000.
• Kvinneandelen blant personer som gikk på tiltak i april 2000 ligger på 44,5 prosent, den laveste verdien siden SSBs evalueringer av arbeidsmarkedstiltak startet i 1996. I årene 1997 til 1999 var kvinnene i flertall, og i 1996 var andelen på rundt 49 prosent. Gruppen med helt ledige (sammenligningsgruppen) har i alle våre undersøkelser vært dominert av menn.
• Ikke-vestlige innvandrere er sterkt overrepresentert i tiltaksgruppen, og andelen har økt jevnt og trutt fra 13 prosent i 1996 til rundt 23 prosent i 2000. økningen i sammenligningsgruppen har i den samme perioden kun vært på et par prosentpoeng.
• Den gjennomsnittlige yrkeserfaringen blant tiltaksdeltakerne i 2000 økte med ett år, mens den tidligere har ligget ganske konstant rundt 3 år (målt i en tiårsperiode). For de ledige har verdien hele tiden ligget mellom 4 og 4,5 år. Differansen mellom sammenligningsgruppene kan forklares med alderssammensetningen (jf. første punkt).

Utviklingen i størrelsen på de årlige utvalgsundersøkelsene tyder på at tiltaksdeltakelsen har blitt drastisk redusert i perioden 1996-1999, mens den økte noe i 2000. Dette gjenspeiler utviklingen i arbeidsmarkedet generelt, deriblant endringen i arbeidsledighet i Norge i den samme perioden (den registrerte ledigheten gikk merkbart ned fra 1996 til 1998, for så å øke noe frem til 2000), og satsningen på arbeidsmarkedstiltak som politisk verktøy for å redusere ledigheten.