Samfunnsspeilet, 2007/2

Nye beregninger av sysselsetting i nasjonalregnskapet tilbake til 1946

Arbeidstiden er redusert med en tredel etter krigen

Publisert:

Siden 1946 har det blitt en million flere sysselsatte personer i Norge. økningen har funnet sted i tjenesteytende virksomhet. I primærnæringene har derimot sysselsettingen gått tilbake, og andelen er redusert fra 32 til 3 prosent. Utførte timeverk per sysselsatt person er i gjennomsnitt minsket med en tredel i denne perioden.

Forfatter: Tor Skoglund

Til sammen var det vel 2,4 millioner sysselsatte i 2006, mot litt over 1,4 millioner i 1946. Mens det var 70 prosent flere personer sysselsatt i 2006 enn i 1946, økte befolkningen i den samme perioden med om lag 50 prosent. Det har med få unntak vært vekst i antall sysselsatte personer hvert år i hele denne perioden. Det viktigste unntaket var årene 1988 til 1992 da en sterk konjunkturnedgang førte til at sysselsettingen totalt ble redusert med 116 000 personer. Ellers har det vært sysselsettingsnedgang av et visst omfang bare i 1958 (-19 000 personer) og 2003 (-24 000 personer).

I 2006 var det 72 000 flere sysselsatte enn året før. Dette er den sterkeste sysselsettingsveksten på ett år etter krigen, målt i antall personer. Andre år med sterk vekst var 1986 og 1997 da sysselsettingen økte med henholdsvis 67 000 og 63 500 personer.

Moderat vekst i utførte timeverk

Utførte timeverk viser samlet arbeidsinnsats utført av alle sysselsatte lønnstakere og selvstendige i løpet av et år. Det ble i 2006 utført 3,4 milliarder timeverk i norsk økonomi, ifølge nasjonalregnskapet. Trass i en sterk vekst i tallet på sysselsatte personer etter krigen ble det i 2006 totalt bare arbeidet 9 prosent flere timer enn i 1946. Dette betyr at det samlede antallet arbeidstimer i dag er fordelt på langt flere personer.

Flere arbeidstidsreformer i denne perioden er en viktig årsak til at gjennomsnittlig arbeidstid i dag er betydelig lavere enn for 60 år siden. Like etter krigen hadde de fleste lønnstakere to ukers ferie og 48 timers arbeidsuke. Ferien ble først økt til tre uker (fra 1948) og deretter til fire uker (fra 1965). I løpet av 2001-2002 ble det innført fem ukers ferie for de fleste grupper av lønnstakere. Ukentlig normalarbeidstid er gradvis redusert til 37,5 timer.

Utførte timeverk per sysselsatt person påvirkes også av omfanget av deltidsarbeid. Om lag en firedel av de sysselsatte arbeider i dag deltid. Norge har en høy deltidsandel sammenliknet med andre europeiske land, se Lohne og Normann (2006). Deltidsandelen økte på 1970-tallet, i stor grad knyttet til kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet i denne perioden. De siste 20 årene har deltidsandelen vært mer stabil.

Tallene for utførte timeverk inkluderer overtid, mens fravær på grunn av sykdom og fødselspermisjon er trukket fra. Overtid og fravær kan svinge en del fra år til år og vil derfor først og fremst påvirke korttidsendringene i utførte timeverk. De siste ti årene har det vært en klar tendens til økning i
sykefraværet, selv om dette gikk ned i 2004 og 2005. Når personer på sykefravær regnes med i tallet for sysselsatte personer, vil mer fravær bidra til å redusere antall utførte timeverk per sysselsatt person.

Utførte timeverk og sysselsatte personer.1946-2006

Sysselsatte personer fordelt på næringsgrupper. 1946

Store endringer i næringsstrukturen

Fordelingen av sysselsettingen på næringer har endret seg radikalt etter andre verdenskrig. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringer mot tjenestenæringer. Sysselsettingen i jordbruket er redusert med nesten 330 000 personer de siste 60 årene. På den annen side har sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene økt fra 45 000 sysselsatte i 1946 til 470 000 i 2006. Sysselsettingen i industrien økte fram til midten av 1970-tallet og har deretter gått tilbake, med unntak av en moderat sysselsettingsvekst i årene 1993-1998. Industrien sysselsetter i dag om lag 120 000 færre personer enn i toppåret 1974.

Etterkrigsperioden inneholder eksempler både på næringer som er lagt ned, og på næringer som har oppstått. Et eksempel på det første er hvalfangsten, som sysselsatte om lag 5 000 personer på begynnelsen av 1950-tallet, men som ble trappet ned utover på 1960-tallet (bortsett fra en begrenset småhvalfangst). På den annen side ble oljevirksomheten etablert som en ny næring i Norge på 1970-tallet. Oljevirksomheten sysselsetter i dag om lag 35 000 personer.

Historiske nasjonalregnskapstall

De ordinære nasjonalregnskapstallene omfatter årene 1970-2006. Statistisk sentralbyrå har dessuten foretatt spesialberegninger av sysselsetting og utførte timeverk for perioden 1949-1969, se Hansen og Skoglund (2005). Disse tallene er nå revidert i samsvar med de siste revisjonene av nasjonalregnskapet for årene etter 1970, se Skoglund (2006), og forlenget videre tilbake til 1946. Dette betyr at det foreligger konsistente sysselsettings- og timeverkstall for hele etterkrigsperioden1.

Beregningene for årene 1946-1969 er gjennomført ved enklere metoder og på et mer aggregert næringsnivå enn de ordinære nasjonalregnskapsberegningene. Siden vi har begrenset informasjon om arbeidstid og utførte timeverk før 1970, har vi i stor grad vært nødt til å basere beregningene av disse størrelsene på egne anslag og blant annet kunnskap om arbeidstidsreformer.

Sysselsatte personer fordelt på næringsgrupper. 2006

Lang arbeidstid i primærnæringene

Primærnæringene hadde gjennomgående lang arbeidstid sammenliknet med andre næringer i 1946. Dette mønsteret er like markert i dag, og nedgangen i utførte timeverk per sysselsatt person har vært mindre i primærnæringene enn i andre næringer. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid har vært sterkest i tjenestenæringene. Endringene i næringsstrukturen har i seg selv også bidratt til noe av nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid totalt, siden de næringene som har avgitt arbeidskraft, gjennomgående har lengre arbeidstid enn vekstnæringene.

Figur 4 viser utviklingen i utførte timeverk per sysselsatt person for tre utvalgte næringer: jordbruk, industri og helse- og sosialtjenester. De største arbeidstidsendringene skjedde i perioden 1958-1978. I denne perioden ble den ukentlige normalarbeidstiden redusert fra 48 til 45 timer og deretter til 40 timer, samtidig som ferien for de fleste ble utvidet fra tre til fire uker. Helse- og sosialnæringen hadde en klart sterkere reduksjonen i gjennomsnittlig årlig arbeidstid enn jordbruk og industri i disse årene. Denne næringen er kjennetegnet ved høy kvinneandel, over 80 prosent er kvinner i dag, og ved at mange jobber deltid innenfor offentlig forvaltning. Siden den sterke sysselsettingsveksten har skjedd ved at det er tilsatt mange i deltidsjobber, betyr det at økningen i utførte timeverk i denne næringen blir vesentlig mindre enn økningen målt i antall personer.

De siste 25 årene har arbeidstidmønsteret vært relativt stabilt for jordbruk og industri. I helse- og sosialnæringen har imidlertid utførte timeverk per sysselsatt person fortsatt gått ned, men ikke i samme grad som på 1970-tallet.

Utførte timeverk per sysselsatt person i jordbruk, industri og helse- og sosialtjenester. 1946-2006

1 Tallene er tilgjengelig under http://www.ssb.no/histstat/aarbok/ht-0901-sys.html og http://www.ssb.no/histstat/aarbok/ht-0901-timeverk.html .

Referanser

Hansen, Stein og Tor Skoglund (2005): Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap. Beregninger for 1949-1969, Notater 2005/1, Statistisk sentralbyrå.

Lohne, Ylva og Tor Morten Normann (2006): Mange jobber, men mindre enn før, Samfunnsspeilet 5-6/2006, Statistisk sentralbyrå.

Skoglund, Tor (2006): Nye beregninger av sysselsetting og lønn i nasjonalregnskapet, økonomiske analyser 6/2006, Statistisk sentralbyrå.

Tor Skoglund er forsker i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for nasjonalregnskap ( tor.skoglund@ssb.no ).

Tabeller:

Kontakt