Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk

Det har vært en sterk nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid etter den annen verdenskrig som følge av flere arbeidstidsreformer og at deltidsarbeid er blitt mer vanlig. Samtidig har det foregått en betydelig omfordeling av arbeidskraft fra primær- og sekundærnæringene til tjenesteytende næringer.

Det er betydelig mindre kjønnsforskjeller i tidsbruken i dag enn i 1970. Kvinner bruker mer tid til yrkesarbeid, og har skåret kraftig ned på husholdsarbeidet. Menn har forskjøvet sin tidsbruk noe i motsatt retning, men økningen i menns husholdsarbeid oppveier ikke nedgangen blant kvinner.

Andelen sysselsatte mødre økte fra 74 prosent i 1991 til 81 prosent i 2005. Sysselsettingen økte mest for dem med barn under 7 år. Andelen av de sysselsatte mødrene som har heltidsarbeid, økte jevnt i denne perioden, til 54 prosent i 2005. Deltid er lite utbredt blant fedre (6 prosent).

For sysselsatte kvinner i alt var andelen på heltid 57 prosent i 2005, mot 88 prosent for menn. Andelen på heltid synker når menn passerer 60 og når kvinner passerer 55 år. 206 000 sysselsatte (9 prosent) har en avtalt arbeidstid nær opp til 6 timer per dag i gjennomsnitt.

Etter 55-årsalderen synker yrkesdeltakelsen kraftig for både kvinner og menn. For menn kommer andelen sysselsatte ned i 50 prosent når man blir 63 år, mens tilsvarende skjer for kvinner når man blir 62. I alderen 65-66 år er bare hver tredje mann og hver fjerde kvinne sysselsatt.

De nordiske land har en klart høyere andel sysselsatte kvinner enn andre europeiske land. Yrkesdeltakelsen blant de eldre er også høyere. Men norske kvinner er i større grad enn andre europeiske kvinner sysselsatt på deltid.

Foreldrepar i Norge med barn i alderen 2-17 år bruker til sammen 66,8 timer per uke i yrkeslivet. Det tilsvarer en arbeidstid på vel 6,5 timer per arbeidsdag for hver av partene. Når begge parter har høyere universitetsutdanning, er parets arbeidstid lang (80 timer), og overstiger ofte to fulle jobber.

Hver tredje ansatte arbeider utenom vanlig dagtid, 75 prosent av disse som ledd i en skift- eller turnusordning. Det store flertall av disse (63 prosent) har en ukentlig arbeidstid på 33 timer eller mer som avtalt arbeidstid. Bare 18 prosent har kort deltid, det vil si under 20 timer i uka.

Rapporten viser hvordan ektefellen tilpasser seg arbeidslivet når den andre går av med alderspensjon eller avtalefestet pensjon. Andelen som fortsatt var sysselsatt fire år etter at den andre ektefellen hadde gått av med pensjon, var 83 prosent for dem som var 56-61 år, og 48 prosent for dem som var 62-66 år. 18 prosent av de sysselsatte ektefellene hadde redusert arbeidstiden sin i denne perioden, 8 prosent arbeidet mer, mens 74 prosent hadde uendret arbeidstid.

De enkelte kapitlene er utarbeidet av følgende personer: Tor Skoglund (2.1), Ragni Hege Kitterød (2.2, 3.1 og 3.2), Tonje Køber (3.3), Sølve Mikal Nerland (4.2) og Tor Petter Bø (3.4, 4.1 og 5).

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartemente