Behov for mange flere hender i eldreomsorg

Det meste av tjenesteproduksjonen innenfor utdanning og pleie og omsorg i Norge er kommunal. I 2004 jobbet i underkant av 450 000 personer, tilsvarende 330 000 normalårsverk, i kommunal tjenesteyting. Pleie- og omsorgssektoren, det vil si hjemmebaserte tjenester og tjenester på institusjon, sto i 2004 for 32 prosent av sysselsettingen i kommunene.

Bruken av tjenestene varierer systematisk med alder. En vanlig brukt befolkningsfremskriving fra SSB (”middelalternativet”) gir en vekst i samlet folkemengde på 34 prosent fra 2004 til 2060. Forutsatt at dekningsgrader, tjenestestandard og produktivitet holdes uendret på dagens nivå, og antatt at tjenestene fremdeles i hovedsak produseres i kommunesektoren, finner vi at befolkningsendringene alene vil kreve en økning i samlet kommunal arbeidsinnsats på 59 prosent i samme periode. Sysselsettingen vil dermed passere 525 000 normalårsverk i 2060. En stor del av denne utviklingen kan forklares med aldringen i befolkningen. Gitt at helsetilstanden ikke bedres over tid, er behovet innenfor pleie- og omsorgssektoren, som i hovedsak benyttes av eldre, anslått til å øke med 143 prosent. Det betyr at antall normalårsverk øker fra 105 000 i 2004 til 256 000 i 2060. Sysselsettingsandelen i sektoren vil med dette øke fra 32 prosent til 49 prosent. Tilsvarende vil den gjennomsnittlige etterspørselen etter arbeidskraft for tjenester relatert til barn og unge kun øke med 10 prosent.

Veksten i kommunal sysselsetting vil være lavere enn befolkningsveksten frem til 2020. Dette skyldes i hovedsak lave fødselstall de siste årene og dermed negative vekstrater for tjenester rettet mot barn og unge. Også veksten i pleie- og omsorgssektoren vil være lav i denne perioden og vil først for alvor tilta rundt 2020. I perioden fra 2022 til 2037 vil den årlige veksten for hjemmebasert pleie og tjenester på institusjon ligge på over 2 prosent. Sysselsettingsandelen vil i samme periode øke fra 35 til 45 prosent. Endringer i standarder og dekningsgrader i denne sektoren vil derfor kunne få stor betydning for sysselsettingsbehovet i kommunene de neste tiårene.

Hva betyr endringer i befolkningsutviklingen?

Middelalternativet (MMMM: middels fertilitet, levealder, innenlands flytting og innvandring) i SSB’s befolkningsfremskrivinger er den mest brukte befolkningsprognosen, men usikkerheten er stor. Spesielt gjelder dette levealder som man vil tro har stor effekt på behovet for pleie- og omsorgsbehovet i kommunene. Dersom helsetilstanden antas uendret på hvert alderstrinn, vil en økning av gjennomsnittlig levealder på henholdsvis 1,9 år for menn og 2,6 år for kvinner (jamfør MHMM) øke kommunenes arbeidskraftbehov med ytterligere 50 000 årsverk i 2060 sammenliknet med middelalternativet, se figur 1.

 

Beregningene over forutsetter at sannsynligheten for å bli pleietrengende som 80-åring i 2060 er like høy som den var i 2004. Et kanskje mer realistisk scenario er at økende levealder reflekterer bedre helse på hvert alderstinn. Hvis vi antar at sykeligheten for hvert alderstrinn reduseres over tid, slik at andelen mottakere av pleie og omsorgstjenester på de ulike alderstrinnene i 2060 er redusert til to tredeler av 2004-andelene, vil sysselsettingen i sektoren i 2060 ligge 61 prosent over 2004-nivået. Den tilsvarende økningen i den totale kommunale sysselsettingen blir da 32 prosent. Denne helseforbedringen bidrar i så fall alene til å redusere behovet for arbeidskraft med 87 000 normalårsverk (se figur 2) og til å redusere samlet arbeidskraftbehov i kommunene i 2060 med 27 prosent.Bedre helse gir mindre behov

Helseforbedringen vil føre til lavere sysselsettingsbehov allerede de første årene. Behovet for arbeidskraft med lavere dekningsgrader vil holde seg stabil rundt 105 000 frem til 2018, mens sysselsettingen øker til over 116 000 normalårsverk under konstant sykelighet. Den årlige veksten vil deretter tilta, men fremdeles ligge under veksttakten med konstante dekningsgrader.

Hvor mye vil familien gjøre?

En stor del av omsorgen som utføres i Norge er ikke del av den offentlige statistikken da den utføres ulønnet av familie og andre omsorgspersoner. Denne ulønnede omsorgen anslås i dag å tilsvare et sted mellom 50 000 og 100 000 årsverk. I våre beregninger antar vi implisitt at dette arbeidet vil øke prosentvis like mye som økningen i pleiebehovet fremover. Men dette omsorgsbidraget kan meget vel bli lavere, blant annet fordi andelen unge i forhold til antallet eldre faller i årene som kommer, og fordi det blir stadig flere aleneboende personer i Norge.

Dersom man antar at det ulønnede arbeidet i dag omfatter rundt 80 000 normalårsverk, og at dette ikke øker fremover, vil behovet i kommunesektoren øke med ytterligere 115 000, gitt konstante dekningsgrader. Legger man til grunn en forbedring av helsen slik som anslått over, vil sysselsettingsøkningen kun innebære 49 000 flere årsverk. Med uforandret helse vil den totale sysselsettingen dermed komme opp i 371 000 normalårsverk i 2060, mens alternativet med lavere dekningsgrader gir et sysselsettingsbehov på 218 000.

Hva koster bedre standard?

I Soria Moria-erklæringen stadfester regjeringen følgende: ”I forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000 innen utgangen av 2009.” Opptrappingsplanen innebærer 6 500 flere normalårsverk i 2009 enn man ville ha fått ved forlengelse av dagens standard. En isolert økning i antallet årsverk kan tolkes som en standardheving i MAKKO. Videreføring av den høyere 2009-standarden gir alene 15 000 flere årsverk i 2060. Veksten i behovet for arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren blir dermed 158 prosent mot 143 prosent i fremskrivingen med konstant standard.

 

Med en stadig økende levestandard og en økende andel eldre velgere er det lett å argumentere for at standarden i pleie- og omsorgssektoren vil måtte bedres også i fremtiden. Standardhevingen fra 2004 til 2009 gir en årlig vekst på 1,25 prosent. Forutsetter vi en årlig vekst på 1 prosent i alle påfølgende år, vil det gi en økning i pleie- og omsorgssektoren på 345 000 årsverk, eller hele 329 prosent fra 2004. Som en ser av figur 3, vil i så fall den samlede kommunale sysselsettingen mer enn dobles fra 2004 til 2060. Selv en mer moderat årlig vekst på 0,5 prosent vil gi en kraftig økning i sysselsettingsbehovet. Dette sterke utslaget reflekterer at den bedrede standarden skal ytes til et økende antall pleietrengende.

Avsluttende merknader

standardhevinger i pleie- og omsorgssektoren vil derimot gi svært sterke effekter på sikt, noe som forsterkes av aldringen av befolkningen. Vi har heller ikke sett på de makroøkonomiske virkningene av en så sterk vekst i sysselsettingen i en del av kommunesektoren.
Det har i beregningene ikke blitt tatt hensyn til endringer i barnehagedekning eller ønsket om heldagsskole. Disse reformene antas ikke å påvirke sysselsettingsbehovet i like stor grad som endringer i eldreomsorgen. Reformene vil ha preg av en engangsøkning i ressursbruken. Årlige