Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil øke sterkt fremover, særlig etter 2020. Selv uten standardforbedringer, kan det bli doblet frem til 2060. Med nøktern standardvekst kan sektorens andel av samlet sysselsetting bli mer enn en tredel i 2060.

Behovet fremskrives til 2060 ved å kombinere Statistisk sentralbyrås fremskrivninger av befolkningen fordelt på alder og kjønn med informasjon om blant annet bruken av helse- og omsorgstjenestene (HO-tjenestene), blant kvinner og menn i ulike aldre.

Sterk økning i etterspørsel etter arbeidskraft er en robust konklusjon

Dersom dagens bruk av og standard på HO-tjenester videreføres på alle alderstrinn, innebærer den mest sannsynlige av befolkningsfremskrivningene at etterspørselen etter arbeidskraft i HO-sektoren i 2060 passerer det dobbelte av 2010-nivået. Sammenholdt med fremskrivninger i Perspektivmeldingen 2013 (Meld. St. 12 (2012-2013), vil HO-sektorens andel av samlet sysselsetting øke fra nær 11 prosent i 2010 til vel 17 prosent i 2060. Dette forutsetter at også ulønnet eldreomsorg fra familie øker i samme takt.

Forutsetningene om uendret standard på HO-tjenester og en dobling av familieomsorgen fremstår imidlertid som urealistiske i lys av historiske erfaringer og realistiske fremskrivninger av økonomisk vekst og sysselsetting. Dersom standarden målt ved timeverk per bruker øker med 1 prosent per år, mens familieomsorgen holder seg på dagens nivå på ca. 100 000 årsverk, vil bemanningsbehovet passere 4,4 ganger dagens nivå i 2060. HO-andelen vil i så fall utgjøre 38 prosent av Perspektivmeldingens anslag på samlet sysselsetting i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, blir andelen av sysselsatte personer enda høyere. En så radikal og gjennomgripende endring av norsk økonomi vil trolig føre til tilpasninger som vil modifisere utviklingen.

Bedre helse blant eldre kan redusere etterspørselen

Noe av årsaken til den levealdersøkningen som legges til grunn fremover, er trolig bedre helse blant de eldre. I et scenario som fanger opp en slik utvikling, reduseres de eldres bruk av HO-tjenester på hvert alderstrinn i takt med leveladersøkningen. I 2060 har den HO-sysselsettingen som trengs for å opprettholde dagens tjenestestandard, økt til 1,7 ganger 2010-nivået. Flere forhold kan imidlertid svekke den negative sammenhengen mellom bedre helse blant eldre og HO-etterspørselen. Helseforbedringene kan i seg selv være et resultat av økt bruk av helsetjenester, og stadig flere vil overleve på de alderstrinnene hvor bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. Spesielt kan gruppen demente øke kraftig. Disse krever relativt kostbar omsorg.

Flere grunner til at helse- og omsorgsetterspørselen øker

Rapporten peker også på andre grunner til at HO-etterspørselen vil øke fremover:

1. Mye tyder på at gjennomsnittspersonen vil bruke en økende andel av sin inntekt på HO når inntekten øker. Momentets betydning styrkes av at de eldres andel også av velgerne vil øke kraftig.
2. Trolig vil lønnsveksten være sterkere enn produktivitetsveksten i pleie og omsorg og i noen deler av helsesektoren (Baumols kostnadssyke).
3. I helsesektoren tyder erfaringene på at teknologiske fremskritt har ført til økt produksjon, også av relativt dyre tjenester.
4. Den sterke veksten i HO-sysselsettingen kan neppe realiseres uten at HO-lønningene øker mer enn i andre næringer.

Rapporten anslår også totaleffekten på det offentlige budsjettoverskuddet av en gitt økning i skattefinansiert HO-sysselsetting. Spesielt vil inntektene fra arbeidsgiveravgift, indirekte skatter og overskuddsbeskatning reduseres når produksjon i privat sektor fortrenges. Med full fortrengning, dvs. uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med 25 prosentpoeng av den samlede svekkelsen av det offentlige budsjettoverskuddet.