Best treningstilbud på jobben – til dem med minst helseplager

Trening i arbeidstiden kan gi overskudd, samhold med kolleger og mindre sykefravær (Killingstad og Thorsen 2012). Treningstilbud på jobb kan dermed både være en måte å belønne arbeidstagere og en strategi for at folk blir lenger i jobben. Ordningen kan også øke ansattes motivasjon. Ifølge Arbeidsmiljøloven (§ 3-4) har en arbeidsgiver plikt til å «vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstagerne». Tilbud om trening på jobben er også et av tiltakene som er foreslått i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Politi og saksbehandlere får trene på jobb

20 prosent av alle ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men bare 7 prosent av renholderne har et slikt tilbud. Ansatte i salgsyrker og i primærnæringene tilbys også i liten grad trening på arbeidet. I mange yrker med krav om høyere utdanning er det derimot langt flere som kan trene på arbeidsplassen. Saksbehandlere i det offentlige og sivilingeniører er blant gruppene som i størst grad får trene i arbeidstiden. I disse yrkesgruppene tilbys over 30 prosent trening.

Høyt utdannede i skolen og helsevesenet, som sykepleiere, lærere og leger, har sjeldnere et slikt tilbud enn andre akademiske yrker: rundt 15 prosent. Mange som jobber i disse yrkene, skal være tilgjengelige for elever og pasienter mesteparten av arbeidsdagen. Dette kan muligens gjøre det vanskelig å sette av tid til ansattes trening. Også andre yrker der man i liten grad kan bestemme selv når og hvor arbeidsoppgaver skal utføres, har en liten andel med tilbud om trening på jobben. Dette gjelder for eksempel byggearbeidere eller ansatte i salgsyrker hvor under 10 prosent har tilbud om trening.

Blant sikkerhetsarbeidere, politi, brannkonstabler og militære har mange ikke bare mulighet, men også plikt til å trene på jobben. God fysisk form er en forutsetning for å kunne jobbe i mange av disse yrkene, og dette kan forklare at de ansatte ofte kan bruke arbeidstiden til trening.

Jo mer utdanning, jo flere har treningstilbud

Ser vi på andelen med treningstilbud fordelt etter utdanningsnivå (figur 2), går det frem at 32 prosent av ansatte med utdanning på masternivå har et slikt tilbud, mot 14 prosent med utdanning på grunnskolenivå eller lavere.

Uavhengig av utdanningsnivå er det en mindre andel kvinner som har treningstilbud på jobben. Denne forskjellen er særlig tydelig blant ansatte med utdanning på bachelornivå. I denne gruppen jobber mange av kvinnene som lærere og sykepleiere, mens flesteparten av mennene har kontoryrker.

Trening tilbys yrkesgruppene med minst helseplager

Treningstilbud på jobben har potensielt positive følger for ansatte i de fleste typer yrker. Tidligere studier har også funnet at trening på arbeidsplassen kan bidra til å redusere jobbrelaterte helseproblemer (Sjøgaard et al., 2016). Samtidig er det klare forskjeller i helsebelastningen mellom yrkene, noe som tilsier at behovet arbeidsgivere har for å sette inn tiltak, vil variere.

I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø blir ansatte spurt om de har ulike former for helseproblemer, og om disse skyldes arbeidet. Både fysiske lidelser, som ryggproblemer og eksem, og psykiske lidelser, som angst og depresjon, kartlegges. Ettersom trening på arbeidet skal hjelpe på et bredt spekter av helseproblemer, har vi sett på om man har minst én av disse lidelsene som følge av jobben. Vi finner at noen yrkesgrupper er klart mer utsatt for slike problemer enn andre. Hele 34 prosent av renholdere har et helseproblem de selv mener er jobbrelatert, mens andelen ligger på omtrent 10 prosent for flere akademiske yrker.

I figur 3 ser vi en tendens til at det er i yrkesgruppene der færrest er plaget med jobbrelaterte helseproblemer, at flest har tilbud om trening på jobben. Motsatt tilbys yrkesgruppene som er svært utsatt for slike helseproblemer, sjelden trening. Renholdere er for eksempel den gruppen som oftest opplever jobbrelaterte helseproblemer. Samtidig er de blant yrkene som i minst grad har tilbud om trening. Også andre utsatte yrker – som bønder og fiskere, byggearbeidere og pleie- og omsorgsarbeidere – tilbys i liten grad trening på jobben. I alle disse yrkene har rundt én av fire ansatte et helseproblem som skyldes arbeidet, mens under én av ti har treningstilbud på arbeidsplassen.

Siden et formål med et slikt tilbud er å styrke ansattes helse, kan man ikke utelukke at treningstilbud bidrar til at ansatte i de minst utsatte gruppene har færre helseproblemer nettopp på grunn av treningen. Det er likevel lite trolig at dette er hele forklaringen på disse forskjellene.

Tungt fysisk eller psykisk belastende arbeid kan føre til høyt sykefravær, som igjen skaper kostnader for både arbeidsgiver og samfunnet som helhet. Et av hovedmålene i IA-avtalen er en «reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til […] 2001» (Arbeids- og sosialdepartementet, 2017). Tidligere forskning har funnet at trening på arbeidet kan redusere sykefraværet (White et al., 2016). Vi finner at tilbudet er størst i yrkesgrupper der en liten andel har hatt jobbrelatert sykefravær. Flesteparten av yrkesgruppene der mange har tilbud om trening i arbeidstiden, har en liten sykefraværsandel. I yrkesgruppene der færre har tilbud, har en relativt stor andel vært sykemeldt. Dette viser at trening i arbeidstiden ikke først og fremst tilbys yrkesgruppene som oftest rapporterer helseproblemer eller sykefravær på grunn av arbeidet. I den grad det er et mønster, er det motsatt: De minst utsatte har det beste tilbudet.

Stillesittende har oftere treningsmulighet

Flesteparten av yrkene der mange får helseproblemer som følge av arbeidet, er fysisk tunge jobber (Arbeidstilsynet, 2017). I slike yrker kan man ha behov for kondisjons- og styrketrening for å unngå belastningsskader. For ansatte med ensformig arbeid kan fysisk aktivitet være spesielt viktig for å øke trivselen.

Tabell 1. Andel som har jobbrelatert helseproblem, jobbrelatert sykefravær og stillesittende arbeid etter yrkesgruppe. Prosent

Til tabellen

Ansatte med mindre fysisk arbeid kan riktignok også ha behov for bevegelse for å redusere stillesitting. Helsegevinsten av en halvtime eller en time trening er størst for personer som beveger seg lite i utgangspunktet (Killingstad og Thorsen, 2012). Lite bevegelse kan særlig være et problem i noen av de akademiske yrkene. Det er også en tendens til at yrkesgruppene som rapporterer mye sittende arbeid, i større grad har tilbud om trening på arbeidsplassen enn de mindre stillesittende yrkesgruppene (se figur 5).

To av fem trener ikke på jobb, selv om de kan

Hittil har vi sett på hvilke yrkesgrupper som har tilbud om trening. Samtidig er det ikke slik at alle som får trene i arbeidstiden, faktisk benytter seg av muligheten. Trener ansatte i risikosonen for sykefravær og avgang fra arbeidslivet like ofte på jobb som det unge og friske gjør? Eller er det slik at de som trener på jobb, også trener mest på fritiden? Vi har sett nærmere på hva som kjennetegner dem som benytter seg av tilbud om trening i arbeidstiden. Da er personer uten tilbud holdt utenfor analysene.

34 prosent av dem som har tilbud om trening i arbeidstiden, benytter seg av dette minst én gang per uke. 42 prosent av dem som har tilbud, trener derimot aldri på jobb. Vi så at kvinner noe sjeldnere enn menn kan trene på jobb, men de benytter seg oftere av tilbudet hvis de har det. 44 prosent av mennene som har et slikt tilbud, trener aldri i arbeidstiden, mot 38 prosent av kvinnene.

Høyt utdannede har i større grad tilbud om trening enn lavt utdannede. Det er mindre forskjell mellom utdanningsgrupper i bruken av treningsordningene: Bare personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå skiller seg ut. I denne gruppen er det en større andel som aldri benytter sjansen til trening i arbeidstiden enn blant ansatte totalt: 54 mot omtrent 40 prosent (se Figur 5).

For at treningen skal ha de tilsiktede positive effektene, må den også foregå med en viss hyppighet. Nedenfor har vi derfor undersøkt hva som kjennetegner dem som trener på jobb minst én gang i måneden. Totalt er det 43 prosent av dem som har tilbud, som benytter seg av det månedlig eller oftere.

Ansatte i yrker der mange har stillesittende arbeid har i større grad tilbud om trening på jobben. Denne gruppen trener også oftere på jobb enn de som har yrker der de beveger seg mer. I yrkesgrupper der få ansatte har stillesittende arbeid, er det 30 prosent som benytter seg av tilbud om trening månedlig eller oftere, mot 44 prosent blant dem som sitter mye i ro (se tabell 2).

Tabell 2. Andel som har tilbud om trening i arbeidstiden og andel som trener månedlig av dem som har tilbud, etter ulike kjennetegn. Prosent

Til tabellen

De yngste bruker oftest treningstilbudet

Ett av hovedmålene med IA-avtalen er at ansatte skal pensjonere seg senere. Støtte til at ansatte skal holde seg fysisk aktive og friske, skal bidra til dette målet. Det er i så fall ønskelig at man særlig øker den fysiske aktiviteten blant arbeidstagere som nærmer seg pensjonsalderen. Selv om eldre ansatte noe oftere har tilbud enn yngre, er det de yngste som i størst grad benytter seg av et treningstilbud på arbeidsplassen: 57 prosent av ansatte under 30 år mot 37 prosent blant ansatte som er fylt 50 år.

Vi så at yrkesgrupper med høyt sykefravær som følge av jobben sjeldnere tilbys trening. Det ser også ut til at de som har minst risiko for sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet, benytter seg mest av trening på jobb. Personer med god helse og de som trener på fritiden, benytter seg oftere av treningstilbud enn folk med dårligere helse og de som er mindre aktive utenfor jobben. 19 prosent av dem som trener sjeldnere enn én gang i uka i fritiden, trener i arbeidstiden, mens over halvparten av dem som er mest ivrige på treningsfronten i fritiden, også benytter seg av tilbud om trening på jobben.

Det er all grunn til å tro at helsesituasjonen og hvor glad man er i fysisk aktivitet, påvirker om man benytter seg av tilbud om trening på jobb. Én hensikt med slike tilbud er å motivere til økt trening også på fritiden og gjennom dette bedre de ansattes helse. Det kan derfor tenkes at trening i arbeidstiden bidrar til å gjøre deltagerne mer aktive og friske.

Går trening på bekostning av produktiviteten?

Trening i arbeidstiden tilbys i mindre grad i yrker som oftest er utsatt for jobbrelaterte helseproblemer og sykefravær. Samtidig er dette også yrkesgrupper der det er lite fleksibilitet rundt når og hvor arbeidsoppgavene skal utføres. Det kan tenkes at trening i arbeidstiden fører til større utfordringer med gjennomføring og produktivitet her, enn det gjør i yrker der arbeidstageren disponerer sin arbeidstid friere. På den annen side er dette også yrker der helsefremmende tiltak kan sies å være mest nødvendige for å nå IA-avtalens mål.

I denne artikkelen har vi bare sett på trening i arbeidstiden. Arbeidsgivere kan selvfølgelig tilby andre helsefremmende tiltak. Man kan for eksempel tilby gratis treningskort eller legge til rette for sykling til jobb ved å sørge for sykkelparkering og garderober.

Litteraturliste

Arbeids- og sosialdepartementet. (2017, 20.01). Hva er inkluderende arbeidsliv? Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/inkluderende_arbeidsliv/ia-avtalen-2014-18/hva-er-ia

Arbeidstilsynet. (2017, 05.05). Hva er tungt arbeid? Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=227778

Killingstad, J., og Thorsen, L. P. (2012). Fysisk aktivitet i arbeidslivet – Det enkle er ofte det beste (Idébanken temahefte). Hentet fra http://mag.idebanken.org/fysisk/

Sjøgaard, G., Christiansen, J. R., Justesen, J. B., Murray, M., Dalager, T., Fredslund, G. H., og Søgaard, K. (2016). Exercise is more than medicine: The working age population’s well-being and productivity. Journal of Sports and Health Science, 5(2), 159-165. Hentet fra http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2095254616300096

White, M.I., Dionne, C.E., Wärje, O., Koehoorn, M., Wagner, S.L., Schultz, I.Z., Koehn, C., Williams-Whitt, K., Harder, H.G., Pasca, R., Hsu, V., McGuire, L., Schulz, W., Kube, D., og Wright, M.D. (2016). Physical Activity and Excercise Interventions in the Workplace Impacting Work Outcomes: A Stakeholder-Centered Best Evidence Synthesis of Systematic Reviews. International Journal of Occupational and Environmental Medicine, 7(2), 61-74. Hentet fra http://www.theijoem.com/ijoem/index.php/ijoem/article/view/739